Innhold i artikkelen

Hvordan starte og drive enkeltpersonforetak i 2019

Har du en drøm om å bli selvstendig næringsdrivende? Slik kommer du i gang med enkeltpersonforetaket ditt.

Har du en drøm om å bli selvstendig næringsdrivende? Slik kommer du i gang med enkeltpersonforetaket ditt.

Hva er enkeltpersonforetak?

Enkeltpersonforetak er en av de mest vanlige bedriftstypene i Norge; mer enn halvparten av de som startet egen bedrift i 2018 valgte å starte enkeltpersonforetak. Det skyldes nok i stor grad at det er så enkelt å opprette enkeltpersonforetak.

Det stilles ikke egne lovkrav til enkeltpersonforetak slik som for aksjeselskap: du kan altså starte eget firma uten egenkapital, styre eller stiftelsesdokumenter og som regel trenger du ikke å levere årsregnskap.

Enkeltpersonforetak egner seg også bra for deg som vil være gründer på si, for eksempel om du skal starte egen bedrift ved siden av fast jobb.

Enkeltpersonforetak het enkeltmannsforetak frem til 2004, når det ble bestemt å bytte til det mer kjønnsnøytrale enkeltpersonforetak. Det forkortes gjerne til ENK.

Fordeler med enkeltpersonforetak

  • Det er gratis å registrere enkeltpersonforetak.
  • Det er lett å starte: Du blir selvstendig næringsdrivende uten oppstartskapital, stiftelsesdokumenter og styre. Det er heller ikke krav om at du oppretter en egen bankkonto, og som regel trenger du ikke registrere bedriften i Foretaksregisteret.
  • 100 prosent styrt av deg, du bruker overskuddet slik du ønsker.
  • Du slipper generalforsamlinger, styremøter og andre ting som står i aksjeloven.
  • Enkeltpersonforetak trenger som regel ikke å levere årsregnskap, og har som regel ikke revisjonsplikt.
  • Du betaler ikke arbeidsgiveravgift på pengene du eller ektefellen din tar ut.

Flere fordeler med enkeltpersonforetak.

Ulemper med enkeltpersonforetak

  • Du skatter på alt overskudd, selv om du ikke tar ut alt til personlig bruk. Pengene regnes sammen med annen inntekt, for eksempel lønnsinntekter, og det kan gi litt høyere satser.
  • Mer personlig ansvar. Du kan risikere å miste personlige eiendeler og formue hvis bedriften din skylder penger.
  • Enkeltpersonforetak er ikke egnet for store økonomiske investeringer.
  • Det er høyere trygdeavgift på inntekt fra enkeltpersonforetak enn for lønnsinntekt.
  • Siden du ikke er ansatt har du ikke krav på dagpenger, yrkesskadeforsikring, yrkesskadetrygd, pensjonsordning og redusert krav på sykepenger.
  • Ingen minstefradrag, men du får skattefradrag for faktiske kostnader knyttet til driften

Enkeltpersonforetak eller aksjeselskap?

De to mest vanlige bedriftstypene i Norge er enkeltpersonforetak (også kalt enkeltmannsforetak eller enmannsforetak) og aksjeselskap.

Tall fra SSB viser at mer enn 97 prosent av gründerne som startet bedrift i 2018 valgte AS eller ENK, og de er nok de mest aktuelle bedriftstypene for deg også.

Enkeltpersonforetak: Når du har et enkeltpersonforetak regnes du ikke som eier, men som innehaver og leverer én skattemelding (selvangivelse) som dekker både deg og bedriften. Du er personlig ansvarlig for gjeld og andre forpliktelser, men det er få krav til administrasjon og rapportering.

Aksjeselskap: Aksjeselskap kan drives alene eller sammen med andre. Du eier alle eller deler av aksjene i selskapet, og bedriften regnes som en egen juridisk enhet. Du er ikke personlig ansvar for gjeld, men det er flere krav til administrativt arbeid og rapportering. Du må følge aksjeloven.

Andre selskapsformer er ansvarlig selskap (ANS/DA), samvirkeforetak (SA), stiftelse og norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF).

Når du velger mellom å opprette enkeltmannsforetak eller aksjeselskap, bør du tenke på om du som gründer skal satse på å vokse og hva du forventer å tjene. 

Hvis målet er å arbeide alene, med lav risiko, kan enkeltpersonforetak være en god løsning. Du trenger heller ingen aksjekapital for å starte enkeltmannsforetak.

Hvis du skal starte firma med mange ansatte, investere mye penger og satse på vekst, kan AS være bedre. Da må du ha 30 000 kroner i aksjekapital.

Les mer om AS på starte-as.no.

Kan jeg starte enkeltpersonforetak?

Det er få krav til å starte enkeltpersonforetak, som gjør at det er en type virksomhet som passer for de fleste som vil starte bedrift.

For å kunne registrere enkeltpersonforetak må du:

  • ha fylt 18 år
  • være norsk statsborger eller utenlandsk statsborger med gyldig oppholdstillatelse
  • ha norsk adresse å registrere bedriften på

Du må også drive med næringsvirksomhet. Skillet mellom hobby og næring kan være vanskelig å definere, men driver du hobbyvirksomhet har du ikke mulighet til å starte eget firma.

Slik skiller du mellom hobby og næringsvirksomhet.

Merk at du kan også kan starte ENK hvis du er over 15 år og har tillatelse fra foresatte/verge og fylkesmannen. Hvis det er tilfellet kan du ikke bruke enkeltpersonforetak.no, men må registrere deg via Altinn og legge ved tillatelsene.

Hvordan starte enkeltpersonforetak?

For å registrere enkeltmannsforetak trenger du bare:

  • et bedriftsnavn som inneholder etternavnet ditt
  • en beskrivelse av varene eller tjenestene du skal selge
  • norsk personnummer eller D-nummer
  • adressen du skal registrere bedriften på

Vi sørger for kvalitetssjekking av opplysningene dine, og oppretter firmaet på dine vegne. Du får e-post fra oss når det er gjort, og signerer i Altinn for å fullføre registreringen. 

Hvis du vil registrere enkeltpersonforetak selv, må du fylle ut et lengre skjema i Altinn og sende inn Samordnet registermelding til Brønnøysundregistrene.

Les mer om enkeltpersonforetak.no versus Altinn.

Hva koster det å starte ENK?

Det er gratis å registrere firma i Enhetsregisteret, og vi kan gjøre jobben for deg. Da sparer du tid ved å kun fylle ut et enkelt skjema. 

Vi kvalitetssjekker informasjonen og sender inn Samordnet registermelding for deg. 

Registrer enkeltpersonforetak gratis på enkeltpersonforetak.no.

Skal du drive med visse typer virksomhet, ha mer enn 5 ansatte eller vil verne om navnet må bedriften din også registreres i Foretaksregisteret, som er gebyrbelagt. 

Det kan vi også gjøre for deg som en del av tjenesten, enten det er et krav for bedriften din eller du ønsker det. Da får du faktura fra Brønnøysundregistrene.

Hvor lang tid tar det før registreringen er ferdig?

Har du informasjonen klar tar det ikke mer enn noen minutter å fylle ut registreringsskjemaet på enkeltpersonforetak.no. Vi gjør ferdig registreringen i løpet to virkedager.

Du får en e-post fra oss når registreringen er klar for godkjenning, og du fullfører med elektronisk signering i Altinn.

Brønnøysundregistrene vil så sende deg et organisasjonsnummer, behandlingstiden deres kan variere. 

Sjekk oppdatert behandlingstid hos Brønnøysundregistrene.

Det er regler for hva du har lov å kalle et enkeltpersonforetak:

  • Etternavnet ditt må være med.
  • Det må inneholde minst tre bokstaver.
  • Du kan ikke ha med en annen persons navn.
  • Du kan ikke inkludere navn på land, fylke eller kommune.
  • Du kan ikke fritt bruke begreper som bank, apotek, advokat og lignende.
  • Det kan ikke være laget for å forvirre eller ergre.

Dette er navnereglene for enkeltpersonforetak.

Når du har funnet et navn bør du sjekke på navnesøk at navnet er ledig

Du kan starte bedrift med samme navn som noen andre, så lenge de ikke er registrert i Foretaksregisteret. Er de det, må du ha skriftlig tillatelse.

Du kan bruke et markedsføringsnavn i den daglige driften, for eksempel på logo, skilt, domene, markedsføringsmateriale, sosiale medier og lignende. Da trenger du ikke å inkludere etternavnet ditt.

Du må ta med det offisielle navnet på alle forretningsdokumenter.

Du kan når som helst endre navnet ved å sende inn Samordnet registermelding til Brønnøysundregistrene. Det er gratis så lenge bedriften din kun er registrert i Enhetsregisteret.

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Når du registrerer et ENK blir det listet i Enhetsregisteret. Det er en oversikt over alle enheter i Norge.

I Enhetsregisteret får bedriften din et nisifret organisasjonsnummer som offentlige etater kan bruke til å hente ut informasjon om bedriften. Informasjonen i Enhetsregisteret er offentlig tilgjengelig, utenom personnummeret/D-nummeret ditt.

Å registrere bedriften i Enhetsregisteret beskytter ikke foretaksnavnet. Det vil si at andre foretak kan hete akkurat det samme som ditt, uten at de trenger din tillatelse. 

Hvis du vil beskytte navnet må du registrere foretaket i Foretaksregisteret, men det koster penger.

Foretaksregisteret er en oversikt over alle foretak i Norge, og inneholder økonomisk og rettslig informasjon.

Enkeltpersonforetak må ikke registreres i Foretaksregisteret, med mindre de:

  • driver panthavervirksomhet
  • driver med betalingstjenester
  • driver med kjøp og salg av varer, eller
  • har flere enn fem ansatte som jobber mer enn 20 timer per uke

Du kan velge å registrere ENK i Foretaksregisteret selv om du ikke har registreringsplikt. Da får du en firmaattest som du kan vise til banker, investorer og lignende, og foretaksnavnet ditt blir vernet.

Hvis du vil starte firma med et foretaksnavn som allerede er registrert i Foretaksregisteret må du ha skriftlig tillatelse fra den bedriften.

Les mer om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Jeg er utenlandsk statsborger

Du kan starte egen bedrift selv om du er utenlandsk statsborger. Da trenger du gyldig oppholdstillatelse (med mindre du er statsborger i et EU/EØS land), et D-nummer og en norsk forretningsadresse.

Du trenger ikke å bo i Norge så lenge du møter disse kravene.

Hvordan driver jeg enkeltpersonforetak?

Når du skal starte egen bedrift er det viktig å unngå disse vanlige fallgruvene

Lurer du på ord og uttrykk? Vi har laget en ordliste for enkeltpersonforetak.

Beregn priser på varer og tjenester

Å finne en grei pris på varene eller tjenestene dine kalles å lage kalkyle. Du bør lage en kalkyle for hver vare eller tjeneste du selger. 

Som regel er det enklest å ta varekostnad og plusse på det du ønsker i avanse for å finne prisen du bør ta.

Prisen må inkludere både faste og variable kostnader, i tillegg til det du ønsker å tjene på varen eller tjenesten.

Faste kostnader er, for eksempel, leie av lokaler, internettkostnader og strøm. Det er kostnader som dukker opp uavhengig av hvor mange varer eller tjenester du leverer.

Variable kostnader er knyttet til selve produksjonen, slik som innkjøp av varer for videresalg, tiden du bruker eller transportkostnader hvis du må reise for å utføre en tjeneste.

Det er ikke uvanlig å ta en avanse på rundt 300 prosent. Det er fordi du også må dekke administrative kostnader i bedriften, og du skal sitte igjen med et overskudd til slutt.

Se også på hva konkurrentene tar for lignende varer og tjenester – legger du deg på et generelt prisnivå er det lettere å skaffe nye kunder og du har bedre mulighet for å gi rabatt senere.

Lurer du på hva som er grei timelønn? Regn det ut med timepriskalkulatoren.

Sett opp gode budsjetter fra start

Du kan ikke drive en vellykket bedrift uten gode budsjetter. Budsjettene hjelper deg å planlegge fremover i tid, og å sørge for at du har penger til å dekke kostnadene dine. 

Det er ikke krav til oppstartskapital når du skal starte enkeltmannsforetak. Likevel kommer du nok til å trenge penger til utstyr, leie av lokaler, regnskapsføring og lignende.

For å finne ut akkurat hvor mye du trenger til å starte eget firma bør du sette opp et oppstartsbudsjett.

Oppstartsbudsjettet tar for seg hvor mye penger du har til å starte bedrift, inkludert eventuelle lån du tar opp, og setter det opp mot kostnader som leie av lokaler, kontorutstyr, produksjonsutstyr, markedsføring og annet.

Mal til oppstartsbudsjett finner du hos Altinn.

Etter at du har startet bedrift er de to viktigste budsjettene driftsbudsjett og likviditetsbudsjett. 

Driftsbudsjettet, ofte kalt resultatbudsjett, viser inntekter og kostnader for et helt år. 

Vær litt forsiktig når du setter opp budsjettet: Det er som regel lurt å regne med litt mindre inntekt og litt flere kostnader enn forventet.

Du bør også periodisere budsjettet, slik at du ser om du har høyere kostnader enn inntekter i perioder og må justere for det. 

Du setter opp inntekter basert på prisen du regnet deg frem til tidligere, deretter variable kostnader, slik som råmateriale og transportkostnader.

Når du setter opp slike indirekte kostnader må du huske på:

  • alt relatert til kontor, slik som leie, strøm, renhold, kommunale avgifter, utstyr, telefon og internett
  • forsikringer
  • avskrivninger (det vil si å fordele kostnaden av dyrt utstyr over årene det skal brukes)
  • kostnader i forbindelse med regnskap og administrasjon
  • markedsføring
  • kurs
  • reisekostnader
  • lønn og arbeidsgiveravgift, hvis du har ansatte

Til slutt tar du med renteinntekter og rentekostnader.

Det vil alltid dukke opp noen uventede kostnader – kanskje trenger firmabilen reparasjoner, du må bytte kontorlokaler eller du leier inn en regnskapsfører. Ha litt slingringsmonn for sånne utgifter.

Likviditet er det samme som betalingsevne. Har du god likviditet er det ikke et problem å betale regningene dine.

Har du, for eksempel, mye kontanter, mye penger på kontoen eller et stort varelager vil du som regel ha god likviditet, fordi du raskt kan løse ut penger. 

Har du investert penger i eiendom eller utstyr kan det være litt vanskeligere å dekke det du skylder leverandørene. 

I et likviditetsbudsjett ser du nøye på innbetalinger og utbetalinger hver måned, og sammenligner hvor mye penger du har ved månedens start og slutt.

Med et driftsbudsjett og et likviditetsbudsjett ser du altså enkelt om du har nok penger til å dekke kostnadene dine, og om du går med pluss eller minus totalt sett.

Du kan laste ned mal til driftsbudsjett og mal til likviditetsbudsjett hos Altinn.

Støtteordninger for enkeltpersonforetak

Et detaljert oppstartsbudsjett gir deg oversikt over hvor mye penger du trenger til å starte bedrift, og om du bør søke på støtte.

Hvis du trenger støtte kan du ta opp lån i bank, men banker vil som regel kreve en viss egenandel og sikkerhet, for eksempel pant i eiendom.

Du kan også få finansiell støtte til å starte bedrift gjennom støtteordninger. 

Se aktuelle støtteordninger for din bransje.

Husk at hvor penger mye du trenger er avhengig av hvilken bransje du skal starte bedrift i. Starter du kafé, for eksempel, koster det mer enn normalt å starte opp, og du må gjerne drive en stund før du går med overskudd. 

Markedsføring kan også koste ekstra, spesielt hvis bedriften din kun eksisterer på nett.

Trenger jeg forretningsmodell og forretningsplan?

Når du skal starte firma er det en god idé å ha både forretningsmodell og forretningsplan. 

En forretningsmodell er et dokument som sier hva bedriften din skal gjøre, for hvilken målgruppe, og hvordan du skal selge, levere og få betalt for varene eller tjenestene dine. 

Viktigst av alt forklarer modellen hvordan du har tenkt å skape fortjeneste.

Forretningsmodellen skal være et levende dokument, og du bør oppdatere den når ting endrer seg for bedriften din, for eksempel hvis du går i gang med å selge nye varer eller får nye konkurrenter.

Forretningsmodellen bruker du til å lage en forretningsplan. Det er et mer detaljert dokument, som inkluderer markedsundersøkelser, budsjett, kartlegging av styrker og svakheter og risikofaktorer for bedriften din. 

Du trenger forretningsmodell og forretningsplan hvis du, for eksempel, skal ta opp lån eller få støtte fra Innovasjon Norge. 

Med disse to dokumentene er det også lettere å få øye på fallgruver du ellers ville støtt på senere. Og det er enklere å justere budsjettet eller strategien din helt i oppstarten.

Du finner mal til forretningsmodell på Innovasjon Norge, og mal til forretningsplan på Altinn.

Hvilke rapporteringsplikter har enkeltpersonforetak?

Når du skal starte bedrift må du melde forventet overskudd på Skatteetaten sine sider, slik at de kan beregne hvor mye du skal betale i forskuddsskatt.

Deretter blir forskuddsskatten basert på tidligere år. Du kan når som helst logge inn på Skatteetaten for å endre forventet inntekt.

Mindre enn 50 000 kroner i inntekt: Som privatperson leverer du skattemelding (selvangivelse) en gang i året. Hvis du har inntekt under 50 000 kroner holder det at du inkluderer informasjon om bedriften på din egen skattemelding.

Over 50 000 kroner i inntekt: Da må du levere Næringsoppgave 1 sammen med skattemeldingen. Noen bedrifter som møter visse krav kan levere et forenklet skjema som heter Næringsrapport skatt.

Sjekk om du kan levere Næringsrapport skatt.

Regnskapsplikt: Møter du kravene til regnskapsplikt leverer du Næringsoppgave 2 i stedet for Næringsoppgave 1.

Bedrifter har regnskapsplikt hvis de har:

  • eiendeler verdt mer enn 20 millioner kroner, eller
  • ansatte som utgjør mer enn 20 årsverk

Årsregnskapet må leveres inn 31. juli hvert år.

Har du mer enn 50 000 kroner i inntekt i løpet av tolv måneder, og du ikke selger varer eller tjenester som er unntatt merverdiavgift, må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret.

Bedrifter i MVA-registeret må sende inn MVA-melding til myndighetene, som regel skal dette gjøres seks ganger i året. Du kan søke om å levere MVA-melding én gang i året, hvis du møter visse krav.

Har du ansatte må du også sende inn a-melding hver måned, med informasjon om den ansatte, stillingen, eventuelle endringer, lønn, arbeidsgiveravgift og skattetrekk for alle ansatte.

Tast inn organisasjonsnummeret ditt for å se rapporteringspliktene dine

Føre regnskap

Det er regnskapet som brukes når du skal levere skattemelding, næringsoppgave og MVA-melding, og eventuelt årsregnskap.

Myndigheten kan også be om å få se regnskapet ditt i løpet av året, det kalles bokettersyn.

Har du inntekt under 50 000 kroner har du ikke bokføringsplikt, altså plikt til å føre regnskap etter loven, men du må fortsatt dokumentere inntekter og kostnader og ta vare på dokumentasjonen.

Alle bedrifter med inntekt over 50 000 kroner i året har bokføringsplikt. Det vil si at de må føre regnskap etter bokføringsloven, dokumentere inntekter og kostnader med bilag (kvitteringer, fakturaer og lignende) og føre disse i et ordentlig oppsett.

Har du i tillegg eiendeler verdt mer enn 20 millioner kroner eller ansatte som utgjør mer enn 20 årsverk, har du også regnskapsplikt. Da må du levere årsregnskap til Brønnøysundregistrene hvert år. 

Årsregnskapet er offentlig tilgjengelig, slik at banker, investorer, potensielle arbeidstakere og andre kan se hvordan det ligger an med bedriften din.

Du må periodisere regnskapet ditt slik at kostnader og inntekter havner i riktig år. Å periodisere vil si å plassere inntekter og kostnader i riktig periode. Det kan være lurt å gjøre resten av året også, slik at du har bedre oversikt over den økonomiske situasjonen til bedriften din.

La oss si at du i januar får en faktura på 30 000 kroner, som dekker tre måneders kontorleie. Hvis du betaler den og fører den i regnskapet for januar, vil det utgjøre en stor kostnad i januar måned.

Men kjøpet dekker jo de neste tre månedene: Regnskapet blir derfor mer korrekt ved å fordele kostnaden slik at 10 000 føres i januar, 10 000 i februar og 10 000 i mars. 

Målet med årsregnskapet er å reflektere den økonomiske situasjonen til bedriften din på best mulig måte, og derfor må det periodiseres. 

Les mer om å føre regnskap i enkeltpersonforetak.

Hvis du møter kravene til regnskapsplikt, og i tillegg har mer enn fem millioner i omsetning og enten balanse over 20 millioner eller mer enn 20 årsverk må du også ha en revisor som ser over årsregnskapet ditt. Svært få ENK har revisjonsplikt.

Alt du fører i regnskapet skal dokumenteres med bilag, enten det er kvitteringer, kontrakter, fakturaer eller lignende.

Bilagene må inneholde:

  • hvem som er kjøper og selger
  • ordet “MVA” og “Foretaksregisteret” etter organisasjonsnummeret til kjøperen og selgeren hvis de registrert i Merverdiavgiftsregisteret og Foretaksregisteret
  • hva som er kjøpt og antallet
  • fakturanummer, enten maskinelt eller forhåndstrykt
  • når og hvor varen eller tjenesten ble levert
  • hvor mye varen eller tjenesten kostet og betalingsfristen
  • merverdiavgift, både sats og beløp
  • fakturadato

Det som regnes som primærdokumentasjon, altså det som viser hva du har kjøpt og solgt, må oppbevares i fem år. Alt som regnes som sekundærdokumentasjon (kontrakter, timelister og lignende) må oppbevares i minst tre og et halvt år. 

Jobber du innen bygg- og anleggsbransjen eller bank må du oppbevare dokumentasjon i ti år.

Du kan oppbevare bilagene i papirform eller i elektronisk format, det viktigste er at de er komplette og leselige. Bruker du elektronisk format må du ha en sikkerhetskopi. 

Fysiske dokumenter skal sikres for tyveri, brann og vannskader.

Det er lurt å sette opp en egen bankkonto for enkeltpersonforetaket ditt slik at du enkelt skiller mellom økonomien til bedriften din og økonomien din. 

Det er mye kjappere å ta bankavstemming, altså å sammenligne hva som er registrert i banken og i regnskapet, hvis du slipper å skille ut private poster fra bankutskriften.

Du trenger ikke å ta bankavstemming hver måned, men det er en god vane fordi du kan forsikre deg om at du har ført alle inntekter og utgifter i regnskapet og at ingen kvitteringer mangler.

Du trenger ikke en bedriftsavtale for å opprette en konto for ENK. 

Det er fullt mulig å føre regnskapet selv. Da bør du sette opp gode regnskapsrutiner og skaffe deg et godt regnskapsprogram.

Har du færre enn 600 bilag i året kan du føre regnskap i en regnskapsmal, for eksempel et regneark i Excel, men det forutsetter at du kan litt mer om å føre regnskap.

Et regnskapsprogram hjelper deg å føre riktig, og oppdateres i takt med ny lovgivning. Les mer om forskjellen på regnskapsmal i Excel og regnskapsprogram.

Husk at enkeltpersonforetak som regel ikke har kompliserte regnskap, og da trenger du heller ikke et veldig komplisert program.

Med regnskapsprogrammet til Conta kan du føre regnskap uansett erfaringsnivå. Du kan prøve det helt gratis i 30 dager. Deretter koster det 99 kroner i måneden. 

Programmet har gode veivisere som hjelper deg å føre riktig:

Føre kjøp i Conta Regnskap

Du kan også laste opp alle bilagene dine slik at de lagres trygt på ett sted, og du har rapportene du trenger ved fingerspissene:

Rapportene i regnskapsprogrammet til Conta

Hvis du ikke har erfaring eller tid til å føre regnskapet selv kan du sette bort arbeidet. I Conta kan du gi regnskapsføreren din tilgang, enten du vil at de skal føre hele eller deler av regnskapet.

Du har selvfølgelig fortsatt tilgang til all informasjonen selv, til samme lave prisen. 

Slik fungerer Conta sitt regnskapsprogram.

Skatt og skattemelding

I et enkeltpersonforetak skatter du på alt overskudd. Når du har startet bedrift melder du forventet inntekt til Skatteetaten og får beskjed om hvor mye du skal betale i forskuddsskatt. 

Årene etter betaler du forskuddsskatt basert på det du tjente året før.

Du kan beregne skatt med Skatteetatens skattekalkulator. Du skatter basert på den totale inntekten din, høyere inntekt gir høyere sats, men vanligvis skatter næringsdrivende mellom 30-45 prosent.

Forskuddsskatten skal betales det året du tjener pengene. Fristene er:

  • 15. mars
  • 15. mai
  • 15. september
  • 15. november

I forkant av fristene sender Skatteetaten deg innbetalingsblanketter med konto og KID-nummer på.

Husk at hvis du betaler for sent forfaller det gjenstående beløpet for hele året.

Les mer om forskuddsskatt for enkeltpersonforetak.

Ved enden av skatteåret beregnes den egentlige skatten din ut fra hva du har tjent, og da kan du ende opp med å få penger tilbake hvis du betalt for mye, eller å måtte betale restskatt.

Som innehaver av et enkeltpersonforetak leverer du bare én skattemelding, og overskudd eller underskudd fra enkeltpersonforetaket føres sammen med annen inntekt på skattemeldingen din.

I tillegg må du levere ekstra dokumentasjon basert på hvor mye bedriften tjener:

  • Omsetter du for mindre enn 50 000 kroner i året leverer du kun Skattemelding for næringsdrivende (RF-1030).
  • Omsetter du for mer enn 50 000 kroner må du levere Næringsoppgave 1 (RF-1175) sammen med skattemeldingen. Da må du også fylle ut Personinntekt fra enkeltpersonforetak (RF-1224).
  • Har du årsregnskapsplikt (eiendeler verdt mer enn tjue millioner kroner eller ansatte som utgjør minst tjue årsverk) må du levere Næringsoppgave 2 (RF-1167) istedenfor Næringsoppgave 1.

Hvor mye trinnskatt og trygdeavgift du skal betale beregnes ut fra personinntekten din, som kombinerer næringsinntekt og eventuell lønnsinntekt med inntekter fra pensjon, føderåd og livrente.

Har du lønnsinntekt i tillegg til næringsinntekt beregnes trygdeavgiftene på en personinntekt for lønn og en personinntekt for næring, siden satsen er høyere for næringsinntekt. 

Du finner skatteberegning med Skatteetatens skattekalkulator.

Les mer om å drive enkeltpersonforetak ved siden av fast jobb.

Er du usikker på hvordan Skatteetaten vil tolke skatt eller merverdiavgift i spesifikke tilfeller kan du søke om veiledende eller bindende forhåndsuttalelser.

Veiledende forhåndsuttalelse er gratis, men vil ikke påvirke hvordan Skatteetaten ender opp med å vurdere tilfellet ditt. Den kan derimot gi deg en idé om hvordan det vil bli tolket.

Vil du være helt sikker kan du søke om en bindende forhåndsuttalelse på det lokale skattekontoret ditt. Denne uttalelsen kan du velge å legge til grunn når skatt og merverdiavgift beregnes. Du kan også velge å ikke forholde deg til den.

Bindende forhåndsuttalelser gjelder fem år frem i tid. Det tar som regel under én måned å få svar, men kompliserte spørsmål kan ta opp til tre måneder. For enkeltpersonforetak koster det to ganger rettsgebyret, det vil si 2 300 kroner i 2019.

Du kan også se gjennom Skatteetatens arkiv av bindende forhåndsuttalelser. Her legger de ut forhåndsuttalelser som kan hjelpe andre på veien.

Skattefradrag

Som selvstendig næringsdrivende får du ikke minstefradrag på inntekten din slik som en vanlig lønnsmottaker, i stedet kan du få skattefradrag på alle kostnader du har i driften. 

Eksempler på hva du kan få fradrag for er: bruk av bil, mobil og internett, diett og reise, bevertning av kunder og leverandører og forsikringer.

Har du hjemmekontor kan du få fradrag på skatt på lik linje med leie av kontorlokaler. Du kan få et standardfradrag på 1800 kroner per år, eller du kan kreve fradrag for faktiske kostnader. 

Slik beregner du fradrag for hjemmekontor.

Du må dokumentere hver kostnad med faktura, kvittering eller lignende. Og er det ikke klart hvordan kjøpet er relatert til bedriften må du også skrive på en forklaring.

I motsetning til aksjeselskap, kan du ikke bruke statens satser for diett og losji hvis du reiser i forbindelse med jobben. Du må derfor spare på alle kvitteringene for å få fradrag på reisekostnader. 

Du får heller ikke skattefradrag på velferdstiltak så lenge bare du og ektefellen jobber i foretaket. Har du ansatte kan du få fradrag på julebord, trening og sport, feriehytter og lignende.

Driver du ENK ved siden av fast jobb får du minstefradrag på lønnsinntekten din og fradrag for dokumenterte kostnader i enkeltpersonforetaket.

Se fradragsmulighetene i enkeltpersonforetak.

Sende tilbud til kunder

Enten du driver som konsulent eller tilbyr varierende varer eller tjenester, må du sende tilbud til potensielle kunder.

Skal du bruke tilbudsmal eller eget tilbuds- og ordresystem til å sende tilbudene

Med et tilbudssystem er det kjapt gjort å lage tilbud og sende til kunden. Det er også lettere å følge opp tilbudet, og du får et profesjonelt design som skiller seg ut.

Med Conta kan du kjapt sende proffe tilbud. Da redigerer du rett i tilbudet og sender direkte til kundens mobil slik at de kan godta det:

Sende tilbud i Conta

Med noen få klikk kan du deretter gjøre om tilbudet til ordre og så til faktura.

Prøv Salg gratis i 30 dager. Etter det er prisen 49 kroner per måned, uansett hvor mange tilbud du sender.

Tips til tilbudene du sender:

  • Skriv beskrivende tekst i tilbudet, slik at du og kunden er enige om hva det dreier seg om.
  • Legg deg på et prisnivå som passer med konkurrentene dine.
  • Vær tydelig på hva som er rabatt, hvis du gir det til kunden.
  • Korrekturles tekst og sjekk over logo før du sender avgårde tilbudet.

Flere tips til å sende et godt tilbud.

Sende faktura til kunder

Når du skal fakturere kundene dine er det krav til hvordan du lager fakturaen.

Det er faktisk bare to godkjente måter å fakturere på:

  • Du kan bruke fakturamal, men fakturaene må trykkes på forhåndsnummererte blanketter.
  • Du kan bruke et fakturaprogram slik at hver faktura får et eget nummer.

Du kan altså i teorien bruke Word eller Excel, men det er upraktisk siden du må kjøpe forhåndstrykte blanketter og selv sørge for at du har husket all informasjonen som skal stå på.

Fakturaene må nemlig inneholde: 

  • fakturadatoen
  • fakturanummer, enten maskinelt eller forhåndstrykt slik at det ikke kan endres i ettertid
  • navnet og organisasjonsnummeret til bedriften din, inkludert ordet «MVA» hvis bedriften er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ordet «Foretaksregistreret» hvis bedriften din er registrert der
  • kundens navn, adresse eller organisasjonsnummer, i tillegg til ordet «MVA» hvis kunden er en bedrift registrert i MVA-registeret. I tillegg skal det stå «Foretaksregisteret» på hvis kunden er et AS, ASA eller NUF, eller et ENK registrert i Foretaksregisteret.
  • beskrivelse av varen eller tjenesten du har levert
  • hvor mange varer eller tjenester det dreier seg om
  • hvor og når varen eller tjenesten ble levert 
  • hvor mye kunden skylder deg
  • betalingsfristen
  • MVA og MVA-sats
  • summering av ulike MVA-satser hver for seg hvis det er aktuelt

Et ordentlig fakturaprogram vil sørge for at dette blir inkludert. Du kan lage faktura helt gratis med fakturaprogrammet til Conta.

Fakturaen du lager i Conta ser ut slik som den gjør når kunden mottar den:

Lage faktura i Conta

Det er også enkelt å følge opp fakturaer i programmet, og du får tilgang til alle rapportene du trenger.

Bruker du Conta til å føre regnskap, blir fakturaene dine automatisk bokført. Du kan også skru på repeterende fakturaer og automatisk oppfølging av forfalte fakturaer slik at du sparer enda mer tid.

Se våre 7 fakturatips for ferskinger.

En faktura må sendes senest 30 dager etter at varen eller tjenesten er levert. Men det er like greit å fakturere med en gang. Da kan du få inn penger raskere slik at du kan betale bedriftens regninger.

Når bedrifter din enkelt kan betale for seg sier vi gjerne at den har god likviditet, altså betalingsmidler som penger på konto eller kontanter lett tilgjengelig.

Det er noen andre viktige steg du kan ta for å sørge for raskere betaling fra kundene dine:

  • Kredittsjekk nye kunder (pass på å få samtykke fra privatpersoner).
  • Sett kortere forfallsdato på fakturaene dine, det er helt greit med 10 eller 14 dager, så lenge du ikke har avtalt noe annet med kunden.
  • Send faktura på e-post eller som EHF-faktura (elektronisk handelsformat) slik at kunden kan betale deg så fort som mulig.
  • Send purring/inkassovarsel så fort betalingsfristen går ut (merk at du ikke kan legge på purregebyr og renter før 14 dager etter fristen).
  • Det kan være verdt å droppe purringen og heller sende inkassovarsel. Varselet må sendes minst 14 dager før du kan starte en inkassosak. 

Contando kan hjelpe deg å få inn pengene dine slik at du kan fokusere på den daglige driften og ikke på inkasso.

Les mer om faktura, purring og inkasso i enkeltpersonforetak.

Mann med pengesekk som løper fra en stor arm

Når må jeg registrere meg i Merverdiavgiftsregisteret?

Merverdiavgift (MVA) kan virke skummelt, men det er en avgift du krever inn fra kundene dine og som skal betales videre til staten. Du må legge til MVA på de fleste varer og tjenester du selger.

For å kunne kreve inn MVA må du være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. 

Du kan registrere deg der så snart du omsetter for mer enn 50 000 kroner i løpet av tolv måneder.

I enkelte tilfeller har du mulighet for å forhåndsregistrere deg. Det gjelder:

  • hvis du kommer til å omsette for 50 000 kroner eller mer de første tre ukene av driften, eller
  • hvis du har kjøpt varer eller tjenester for 250 000 kroner eller mer, og du senere må beregne og betale moms på disse

Når du registrerer deg kan du få fradrag på MVA som bedriften har betalt opp til tre år tilbake i tid. Altså den inngående momsen som har gått til leverandører når du har kjøpt varer eller tjenester.

Da krysser du av for at du har hatt oppstartskostnader når du registrerer deg. Du må så sende inn en tilleggsoppgave når du leverer den første MVA-meldingen. Du må kunne legge frem dokumentasjon på kostnadene ved kontroll.

Når du registrerer deg er du nødt til å etterfakturere MVA. Du kan ikke registrere deg før du faktisk har passert 50 000 kroner, og du må derfor ettersende moms på den fakturaen som gjorde at du gikk over grensen.

Det bør du informere kunden om når du sender den originale fakturaen.

Når du er så er registrert, krediterer du fakturaen og lager en ny faktura med MVA. Da sender du både kreditnotaen og den nye fakturaen til kunden.

Når du er registrert krever merverdiavgiftsloven at du spesifiser MVA på fakturaene dine, både satsen og den totale momsen som kreves inn.

Bedriften din må også sende inn MVA-melding (også kalt omsetningsoppgave) til staten. Meldingen viser hvor mye MVA bedriften din har krevd inn fra kunder og hvor mye den har betalt til leverandører.

Basert på tallene vil foretaket ditt enten få moms igjen av staten eller måtte betale mer moms. Det er fordi du skal gå i null. Det er forbrukeren som til slutt skal dekke momsen.

For de fleste er fristene:

  • 10. april
  • 10. juni
  • 31. august
  • 10. oktober
  • 10. desember
  • 10. februar

Du kan søke om å levere MVA-melding én gang i året hvis du:

  • har mindre enn én million kroner i omsetning i løpet av tolv måneder
  • har vært registrert i MVA-registeret i minst ett år, og
  • har levert MVA-meldingen korrekt utfylt og innen fristen i minst ett år

Da er fristen 10. mars året etter inntektsåret det dreier seg om. Driver du med jordbruk, gartneri, skogbruk, fiske eller har husdyr skal den leveres 10. april.

De fleste varer og tjenester er MVA-pliktige, men noen varer og tjenester er unntatt eller fritatt MVA. Driver du med salg av noe som er unntatt merverdiavgift kan du ikke registrere deg i MVA-registeret. Et eksempel på unntak er undervisningstjenester, som det ikke skal beregnes merverdiavgift på.

Driver du med undervisning i enkeltpersonforetaket ditt, har du altså ikke lov til å kreve inn MVA, og du kan heller ikke få fradrag på MVA som du betaler til leverandørene dine. 

Hvis du selger en vare som er fritatt MVA, må du fortsatt melde deg inn i MVA-registeret hvis du omsetter for mer enn 50 000 kroner i året, og du kan få fradrag på inngående MVA. 

Men du skal ikke kreve inn MVA på varer eller tjenester du selger som er fritatt, for eksempel om du selger bøker til forbrukere. Da er satsen 0 prosent. Andre varer og tjenester du selger skal du kreve inn MVA på, så lenge du er registrert i MVA-registeret.

Faller du under 50 000 kroner i omsetning to kalenderår på rad kan du velge å melde deg ut av Merverdiavgiftsregisteret. 

Da vil du ikke måtte sende inn MVA-melding til staten og kreve inn MVA av kundene dine, men du kan heller ikke få igjen på MVA du betaler til leverandørene dine.

Mer om merverdiavgift for enkeltpersonforetak.

Eksempel på merverdiavgift

Sosiale goder

I et enkeltpersonforetak har du ikke muligheten for å ansette deg selv, slik som i et AS. Du har derfor ikke krav på de samme sosiale godene som en arbeidstaker.

Blir du sykmeldt som selvstendig næringsdrivende må du dekke de første 16 dagene av sykdommen selv, på samme måte som et aksjeselskap må dekke disse dagene for sine ansatte.

Du har deretter rett på sykepenger fra dag 17, altså 16 dager etter at du har besøkt lege eller NAV har fått melding om at du ikke er i stand til å jobbe.

Sykepengene du kan få utgjør 75 prosent av den gjennomsnittlige næringsinntekten din de siste tre årene. Har du ikke hatt næringsinntekt i tre år, eller inntekten din nå er veldig ulik fra de tre siste årene kan grunnlaget fastsettes ved skjønn.

Har du hatt lønnsinntekt også, beregnes sykepengene ut fra den samlede nærings- og lønnsinntekten din. Sykepenger beregnes på inntekt opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Inntekt over denne grensen er ikke med i beregningen.

Du kan tegne egne forsikringer med NAV som gir deg bedre sykepengerettigheter.

Foreldrepenger og omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger. Du har rett på omsorgspenger fra dag 11.

Som selvstendig næringsdrivende har du ikke rett på dagpenger. Men du kan søke om å beholde dagpenger du får på grunn av en tapt stilling mens du etablerer enkeltpersonforetaket ditt.

Du får vanlig alderspensjon fra Folketrygden. Du kan regne ut den omtrentlige summen på NAV sin pensjonskalkulator eller se tallene dine ved å logge deg inn på NAV. 

I tillegg bør du sette opp en egen innskuddspensjon. Du kan nå spare opp til 7 prosent av næringsinntekt mellom 1 og 12G. 

Se grunnbeløpet på NAV.no.

Lønn og ansatte

Siden du driver enkeltpersonforetak er det ikke sikkert du har tenkt å ansette noen.  Ektefellen din kan jobbe i enkeltpersonforetaket uten å regnes som ansatt, og kan da ta ut en del av overskuddet.

Du kan selvfølgelig velge å ansette noen, men da må du følge reglene for lønn og ansatte

Som arbeidsgiver må du:

  • betale ut lønn, trekke skatt, sette av feriepenger og betale arbeidsgiveravgift
  • sende inn a-melding hver måned, som gir en oversikt over lønn, stilling, den ansatte, arbeidsgiveravgift og skattetrekk for de ansatte
  • ha skriftlig arbeidsavtale med alle ansatte
  • tegne yrkesskadeforsikring for alle ansatte
  • tegne en tjenestepensjonsordning for alle ansatte
  • betale sykepenger de første 16 dagene den ansatte er syk
  • sørge for et sikkert arbeidsmiljø, og følge arbeidsmiljøloven
  • passe på at arbeidstakere tar ut nok ferie
  • gi lønnet eller ulønnet permisjon i forbindelse med fødsel, utdanning og lignende

Det er mange kostnader forbundet med det å ansette noen. Du må regne med at den totale kostnaden blir omtrent årslønn + 40 prosent, eller timelønn + 50 prosent.

I tillegg til kostnadene listet over må du regne med å betale for kurs og opplæring, i tillegg til velferd og sosiale tiltak. Du får også flere kostnader knyttet til leie av lokaler, utstyr og regnskapsføring.

Du må beregne arbeidsgiveravgift på lønn, inkludert feriepengene. Avgiften skal settes av og betales inn annenhver måned. Satsen ligger som regel på 14,1 prosent, men det kan variere ut fra hvor i landet bedriften ligger.

Se satsen for enkeltpersonforetaket ditt.

Skatten du trekker må settes inn på en egen skattetrekkskonto, og skal betales til staten annenhver måned.

Feriepengene skal utbetales året etter at de er opptjent. Som regel gjøres det i en fast måned, for eksempel juni. 

Hjelp i oppstarten

Hvis du har spørsmål om å starte egen bedrift kan du ta kontakt med Skatteetaten eller bedriftsveilederne hos Altinn på 800 33 840. Skatteetaten har også kurs for deg som er ny næringsdrivende.

Det finnes også innovasjonsnettverk for bedrifter, og mange kommuner har samarbeidsprosjekter der du kan få veiledning til å starte firma. 

Du finner info om rådgivning på Innovasjon Norge.

Hvis du bruker regnskapsprogrammet til Conta kan du enkelt invitere en regnskapsfører til å hjelpe deg.

Har du spørsmål om skatt kan du se Skatteetatens Skatte-ABC eller Starthjelp for næringsdrivende.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan starte egen bedrift?

Først må du bestemme deg for om du skal starte ENK eller AS. Enkeltpersonforetak er enkelt å starte og har få krav til administrasjon. Deretter kan du registrere deg gratis på enkeltpersonforetak.no. Så er det bare å sette i gang med å selge varer eller tjenester.

Hva er enkeltpersonforetak?

En av de mest populære foretaksformene i Norge, og perfekt for deg som vil livnære deg på det du driver med, eller har en fast jobb ved siden av. Det er færre krav til administrasjon enn i et aksjeselskap, og du trenger som regel ikke levere årsregnskap.

Hvem kan starte enkeltpersonforetak?

Du kan starte enkeltmannsforetak så lenge du har fylt 18 år, har norsk adresse å registrere bedriften på og har norsk personnummer eller D-nummer.

Hvordan starter jeg enkeltpersonforetak?

Det er enkelt, bare fyll ut et kort skjema på enkeltpersonforetak.no. Det er helt gratis og vi gjør jobben for deg.

Hva koster det å starte enkeltpersonforetak?

Det er gratis å starte enkeltpersonforetak på enkeltpersonforetak.no. Da oppretter vi bedriften for deg og kvalitetssjekker informasjonen din.

Bør jeg starte enkeltpersonforetak eller AS?

Det er mye lettere å starte og drive ENK, og det er gratis å registrere seg. Det er færre krav til administrasjon, men ENK er ikke egnet for store investeringer eller mange ansatte.

Hva kan jeg kalle enkeltpersonforetaket mitt?

Navnet må være minst tre bokstaver, og etternavnet ditt må være med. Du kan ikke bruke navn på land, fylke eller kommune, ha med en annen persons navn eller fritt bruke uttrykk som bank, apotek eller lignende. Navnet må ikke forvirre eller ergre.

Hvor mye skatt skal jeg betale i et enkeltpersonforetak?

Det avhenger av den totale inntekten din, men de fleste selvstendig næringsdrivende skatter et sted mellom 30-45 prosent. Du får skattefradrag for alle kostnader i driften, slik som leie av kontor, internett, mobil og bruk av bil.

Hvordan fører jeg regnskap i enkeltpersonforetak?

Alle som omsetter for mer enn 50 000 kroner i året må føre regnskap etter bokføringsloven. Har du under 600 bilag i året kan du bruke et regneark i Excel eller lignende, men et regnskapsprogram er en god investering som hjelper deg på vei.

Kan jeg ha ansatte i et enkeltpersonforetak?

Du kan ikke selv være ansatt, men det er fullt mulig å ansette andre. Husk at det kan være dyrt å ha ansatte (som regel må du beregne årslønn + 40 prosent for å dekke alle kostnadene), og du må bruke mer tid på administrasjon.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Vi sender deg jevnlige e-poster med gode tips til å drive egen bedrift.