Innhold i artikkelen

Enkeltmannsforetak: Hvordan starte og drive firma for seg selv

Har du en drøm om å bli selvstendig næringsdrivende? Vi gir deg en fullstendig oversikt over hvordan du starter, registrerer og driver enkeltpersonforetak.

Har du en drøm om å bli selvstendig næringsdrivende? Vi gir deg en fullstendig oversikt over hvordan du starter, registrerer og driver enkeltpersonforetak.

Registrer enkeltpersonforetak på enkeltpersonforetak.no.

Hva er en selvstendig næringsdrivende?

Selvstendig næringsdrivende, frilanser eller arbeidstaker?

Drømmer du om å jobbe med det du er best til og vil ha mer frihet til å velge arbeidsoppgaver og metoder? En selvstendig næringsdrivende er en person som livnærer seg på egenhånd.

Det er flere ting som definerer selvstendig næringsdrivende, men de er blant annet ansvarlig for arbeidet som utføres, tar økonomisk risiko, eier eget utstyr, bestemmer egne arbeidstider og utfører oppdrag med begrenset omfang for flere oppdragsgivere.

Arbeidstakere på den andre siden, får som regel utstyr tildelt av arbeidsgiver, og arbeidsgiveren bestemmer hvor og når de skal jobbe. Arbeidstakere får også lønn, i motsetning til næringsdrivende som fakturerer oppdragsgivere.

De to arbeidsformene har ulike regler for skatt, lønn og sosiale goder. Som næringsdrivende har du mer frihet til å velge arbeid, arbeidsmetoder og arbeidstider selv. Da vil du også være ansvarlig for rapportering, fakturering, skatt og merverdiavgift (MVA).

En frilanser kan være selvstendig næringsdrivende, men dette er ikke alltid tilfellet. Det finnes både lønnede og næringsdrivende frilansere. Du får ikke velge hvilken du definerer deg som, det er basert på hvordan du arbeider.

Lønnede frilansere mottar lønn på samme måte som arbeidstakere, og arbeidsgivere er ansvarlig for å trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift. Disse frilansere har også fellestrekk med næringsdrivende, blant annet at de bestemmer arbeidstider og metoder selv.

Hvis frilansere mottar honorar istedenfor timelønn, bruker egne driftsmidler og styrer egen ferie vil de som regel bli regnet som næringsdrivende av Skatteetaten, og bør opprette enkeltpersonforetak. Da vil de få mer ansvar, men kan få skattefradrag på kostnader knyttet til driften og refusjon av moms.

Hobby eller næringsvirksomhet?

Det er viktig å finne ut om det du skal drive med er næringsvirksomhet, eller om det bare er en hobby. Hobbyvirksomhet er skattefritt, mens næringsvirksomhet er skattepliktig.

Næringsvirksomhet må drives for egen regning og risiko, over lengre tid og med et visst omfang. Det arbeidet du gjør må kunne føre til overskudd på lang sikt. Har du planer om å tjene penger, selv om du ikke gjør det enda, driver du næringsvirksomhet.

I hobbyvirksomhet vil du som hovedregel ha høyere utgifter enn inntekter. Merk at hobbyvirksomhet kan bli næringsvirksomhet over tid.

Sjekk om arbeidet ditt regnes som hobby eller næring.

Bør jeg starte enkeltmannsforetak?

Sveiser som arbeider
Hva er enkeltpersonforetak?

Enkeltpersonforetak eller enkeltmannsforetak er næringsvirksomhet drevet av en enkeltperson med fullt personlig ansvar. Du regnes ikke som eier av et enkeltpersonforetak, men som innehaver og leverer én skattemelding (selvangivelse) som dekker både deg og bedriften.

Som innehaver har du ansvar for bedriftens gjeld og andre forpliktelser, og står også ansvarlig med dine personlige eiendeler, men du kan disponere bedriften og overskuddet som du ønsker.

Enkeltpersonforetak er en av de mest vanlige foretaksformene i Norge, og utgjorde over halvparten av foretak som ble opprettet i 2017. Det er nok i stor grad fordi enkeltpersonforetak er så enkelt å opprette.

Enkeltpersonforetak er ikke regulert av et eget lovverk, og det er mindre administrasjon knyttet til driften av enkeltpersonforetak enn andre foretaksformer. Det er ingen krav til egenkapital, styre, stiftelsesdokument m.m, og du trenger som regel heller ikke levere årsregnskap.

Enkeltpersonforetak het tidligere enkeltmannsforetak. I 2004 ble det bestemt at navnet skulle bli kjønnsnøytralt, og enkeltmannsforetak endret navn til enkeltpersonforetak. Enkeltpersonforetak forkortes ofte til ENK.

Les mer om hva som kjennetegner et enkeltpersonforetak.

Fordeler med enkeltpersonforetak
  • Lett å starte. Ingen krav til oppstartskapital, stiftelsesdokumenter og styre. Du trenger ikke opprette egen bedriftskonto og registrere bedriften i Foretaksregisteret.
  • Gratis registrering i Enhetsregisteret.
  • 100% styrt av deg. Du disponerer bedriften og overskuddet slik du ønsker.
  • Ikke regulert av eget lovverk. Færre administrerende oppgaver som generalforsamlinger, styremøter, og annet som inngår i aksjeloven for aksjeselskaper.
  • Ingen årsregnskapsplikt med mindre eiendelene dine overstiger en verdi av 20 millioner kroner, eller du har ansatte som utgjør mer enn 20 årsverk.
  • Ingen revisorplikt med mindre du har mer enn 5 millioner i samlede driftsinntekter.
  • Ingen arbeidsgiveravgift på penger du tar ut til eget bruk.
  • Ingen arbeidsgiveravgift hvis ektefellen din arbeider i firmaet og mottar en andel av overskuddet.
  • Skattefradrag på kostnader knyttet til driften, til forskjell fra lønnede frilansere.
  • Refusjon på merverdiavgift knyttet til næringen, til forskjell fra lønnede frilansere.
  • Underskudd fra virksomheten er fradragsberettiget sammen med annet underskudd på skattemeldingen din.

Les mer om fordeler med enkeltpersonforetak.

Ulemper med enkeltpersonforetak
  • Mer personlig ansvar. Du står inne med personlige eiendeler og formue når virksomheten din skylder penger.
  • Enkeltpersonforetak er lite investorvennlig, men egner seg heller ikke for store økonomiske investeringer på grunn av at risikoen er knyttet til din personlige økonomi.
  • Du skatter på alt overskudd, selv om du ikke tar ut alt til personlig bruk.
  • Du må melde forventet overskudd og betale forskuddsskatt den 15 mars, mai, september og november.
  • Overskudd beskattes sammen med annen inntekt, slik som eventuelle lønnsinntekter du har. Det kan føre til høye satser.
  • Høyere trygdeavgift for inntekt fra enkeltpersonforetak enn for lønnsinntekt.
  • Siden du ikke er ansatt har du ikke krav på dagpenger, yrkesskadeforsikring, og yrkesskadetrygd og redusert krav på sykepenger.
  • Dårligere mulighet for pensjonssparing enn arbeidstakere
  • Ingen minstefradrag på inntekter, men skattefradrag for faktiske kostnader knyttet til driften.
Kan jeg starte enkeltpersonforetak?

Det er få krav til å opprette enkeltpersonforetak, som gjør at det er en foretaksform som passer for de fleste.

For å registrere ENK må du :

  • ha fylt 18 år. Er du mellom 15 og 18 år må du ha tillatelse fra foresatte/verge og fylkesmannen
  • være norsk statsborger eller utenlandsk statsborger med gyldig oppholdstillatelse
  • ha norsk adresse å registrere bedriften på
Kan jeg ha to jobber samtidig?

Det er ikke noe i veien for å starte eget firma ved siden av fast jobb, så lenge du ikke har en arbeidskontrakt som tilsier noe annet. Enkeltpersonforetak egner seg bra for deg som vil drive virksomhet ved siden av annet arbeid.

Som arbeidstaker og næringsdrivende vil du få andre regler for skatt, skattefradrag, sosiale goder og levering av skattemelding.

Enkeltpersonforetak vs. aksjeselskap

De mest vanlige foretaksformene i Norge er enkeltpersonforetak (også kalt enkeltmannsforetak eller enmannsforetak) og aksjeselskap.

Enkeltpersonforetak: Kan kun ha en innehaver. Innehaver og foretak er samme juridiske- og skattesubjekt. Personlig ansvar for gjeld og andre forpliktelser, men full råderett over bedriften og få krav til administrasjon og rapportering.

Aksjeselskap: Drives alene eller sammen med andre. Du eier alle eller deler av aksjene i selskapet, og bedriften regnes som en egen juridisk person. Ikke personlig ansvar for gjeld, men flere krav til administrativt arbeid og rapportering. Du er regulert av aksjeloven.

Andre foretaksformer er ansvarlig selskap (ANS/DA), samvirkeforetak (SA), stiftelse og norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF).

Enkeltpersonforetak og aksjeselskap utgjorde over 97 prosent av virksomhetene som ble opprettet i 2017, derfor er de nok de mest aktuelle foretaksformene for deg også.

Når du bestemmer deg for om du skal opprette enkeltpersonforetak eller aksjeselskap bør du vurdere om du har tenkt å satse på stor vekst og hva du forventer å tjene. Hvis målet er å arbeide alene, med lav risiko og uten store investeringer kan enkeltpersonforetak være en god løsning. Du trenger heller ingen aksjekapital for å starte enkeltmannsforetak.

Hvis du skal ha mange ansatte, investere mye penger og satse på stor vekst, kan AS kanskje være bedre. Da trenger du 30 000 kroner i aksjekapital.

Les mer om AS på starte-as.no.

Har du bestemt deg for at ENK er den beste foretaksformen for deg, er det neste spørsmålet hvordan du skal gå frem for å starte enkeltmannsforetak.

Hva må jeg gjøre før jeg starter enkeltmannsforetak?

DJ som arbeider
Er ideen god?

En god forretningside er basert på høy etterspørsel, altså at folk har behov for eller lyst på varen eller tjenesten din. Det er viktig å gjøre litt forarbeid for å forsikre deg om at ideen er levedyktig.

Hvem er målgruppen din og hvor stor den er? Vil kundene dine ha de samme behovene over tid? Snakk med potensielle kunder for å finne ut av hva de ønsker seg i en vare eller en tjeneste, og hvilke problemer du hjelper dem å løse.

En god forretningside har som regel lite konkurranse, altså er det ikke mange som tilbyr den samme varen eller tjenesten. Kartlegg konkurrentene dine nøye for å finne ut hvor de skorter, og hvor de briljerer. Hvordan kan din bedrift skille seg ut?

Husk også å gjøre litt research om bransjen du skal starte opp i slik at du ser utvikling, og om det er store endringer i vente. Statistisk sentralbyrå er en god kilde til å se trender.

Forretningsmodell og forretningsplan

Når du planlegger oppstarten er det viktig å ha en forretningsmodell. Forretningsmodellen strukturerer ideen din, og forklarer hva bedriften din skal gjøre, for hvilken målgruppe, mot hvilke konkurrenter, og hvordan du skal selge, levere og få betalt for varene eller tjenestene dine. Viktigst av alt forklarer den hvordan du har tenkt å skape fortjeneste.

Det er viktig å oppdatere forretningsmodellen etterhvert som du finner ut mer om markedet ditt. Forretningsmodellen brukes til å utarbeide en forretningsplan.

Forretningsplanen er en mer detaljert versjon av forretningsmodellen, og inneholder markedsundersøkelsene du har foretatt deg, oversikt over økonomien og budsjettene dine, kartlegging av styrker og svakheter og risikofaktorer knyttet til virksomheten din.

Når du utarbeider en forretningsmodell og en forretningsplan din kan du avdekke fallgruver som du ellers ville støtt på senere. Det er enklere å justere ide, budsjett eller gjennomføringsplan helt i oppstarten.

Du kan finne mal for forretningsmodell på Innovasjon Norge.

Kan jeg starte firma uten egenkapital?

Ja, du kan starte enkeltpersonforetak helt uten aksjekapital. Dette skiller seg fra aksjeselskap, hvor du må skyte inn 30 000 kroner i kapital.

Men hvor mye koster enkeltmannsforetak? Du må huske på at du vil trenge oppstartsmidler uansett, enten de brukes til registrering, kjøp av utstyr, leie av lokaler, markedsføring med mer.

I tillegg til registreringskostnader kan det også dukke opp kostander i forbindelse med regnskapsføring, rådgivning, programvare du trenger for å drive virksomheten og lignende. Hvis du ikke er kjent med regnskapsføring og økonomi, vil du ha noen ekstra kostnader her.

Hvor mye du trenger til oppstartsperioden er også avhengig av hvilken bransje du skal starte firma i. Starter du kafé, for eksempel, vil oppstartsperioden koste mye, og du må gjerne drive lenger før det fører til overskudd. Trenger du å markedsføre mye, spesielt hvis bedriften din kun eksisterer på nett, vil dette også koste mer.

Hvordan beregner jeg priser på varene eller tjenestene mine?

Det er viktig å beregne hvor lønnsomme tjenestene eller varene din vil være før oppstart. Dette kalles å lage kalkyle. Da trekker du kostnadene du bruker på produksjon fra inntektene det fører til. Har du flere varer eller tjenester bør du lage kalkyler for hver av dem.

Når du skal sette pris på varene eller tjenestene din er det viktig å ikke sette beløpet for lavt. Du må huske på at det det vil være en del kostnader knyttet til produksjonen og leveringen.

For å lage en kalkyle må du skille mellom faste og variable kostnader. Faste kostnader er kostnader som aldri varierer, for eksempel leie av lokaler eller arbeidsgiveravgift hvis du har flere ansatte i enkeltpersonforetaket.

Variable kostnader er knyttet til produksjonen, for eksempel tid, innkjøp av materiale, levering av varen eller transportkostnader når du utfører en tjeneste.

Se også på hva konkurrentene tar for de samme varene og tjenestene; legger du deg på et normalt prisnivå har du større muligheter for å gi rabatt på varen eller tjenestene dine senere.

Lurer du på hva som er grei timelønn? Regn det ut med timepriskalkulatoren.

Sett opp gode budsjetter

Det er viktig å ha gode budsjetter for å kunne drive en vellykket bedrift. Da kan du sette av penger til måneder med høyere utgifter og planlegge hva du skal gjøre de månedene du har overskudd.

De to viktigste budsjettene er driftsbudsjett og likviditetsbudsjett. Et driftsbudsjett er en oversikt over inntekter og utgifter over et helt år. Det skilles mellom variable kostnader som råmaterialer og produksjonskostnader og indirekte kostnader, som lønn, lokaler, markedsføring med mer. I tillegg kommer renteinntekter og rentekostnader.

Du bør også periodisere budsjettet, for å se utgiftene måned for måned. Prøv å beregne beløpene så realistisk som mulig.

Husk å regne med:

  • prisen du tar for varen eller tjenesten din, etter priskalkylen
  • råmaterialer
  • avskrivninger, skattefradrag du får på en vare over tid
  • alt relatert til kontor: leie, strøm, renhold, kommunale avgifter, utstyr, telefon og internett
  • kostnader i forbindelse med regnskap, og eventuell revisjon
  • kurs
  • reisekostnader
  • markedsføring
  • forsikringer
  • lønn og arbeidsgiveravgift, hvis du har ansatte
  • renteinntekter og rentekostnader

Det er også viktig å ta med hva du vil ha i lønn i budsjetteringen. Du kan regne ut hvilken timelønn som gir den inntekten du ønsker med en timepriskalkulator.

Det vil alltid dukke opp noen uventede kostnader – kanskje trenger firmabilen reparasjoner, du må bytte kontorlokaler eller du ser behovet for å ansette noen. Prøv å ha litt slingringsmonn for slike utgifter.

Et likviditetsbudsjett vil se nøye på utgifter og inntekter hver måned, og sammenligne likviditet ved begynnelsen av månedene og ved utgangen av månedene.

Likviditet vil si at du har nok midler til å betale regninger som kommer inn. Har du mye kontanter, bankinnskudd og stort varelager har du som regel god likviditet fordi du raskt kan foreta betalinger.

Med disse to budsjettene får du oversikt om du har nok penger til å dekke utgiftene dine, og om du går med pluss eller minus totalt sett.

Du kan finne mal til driftsbudsjett og mal til likviditetsbudsjett hos Altinn.

Rådgivning i oppstartsperioden

Ikke vær redd for å ta kontakt med Skatteetaten eller Brønnøysundregistrene hvis du har spørsmål i forkant av å starte egen bedrift. Skatteetaten avholder også kurs for deg som er ny næringsdrivende.

Hvis du trenger hjelp med regnskap eller økonomi kan du ta kontakt med et regnskapsbyrå. Regnskapshjelp kan føre regnskap for deg, og kan også hjelpe deg med å fastslå budsjetter og bekrefte hvilke rapporteringsplikter du har.

Det finnes også innovasjonsnettverk, og mange kommuner har samarbeidsprosjekter der du kan få veiledning. Du kan finne mer info om rådgivning på Innovasjon Norge.

Økonomisk støtte i oppstartsperioden

Et detaljert oppstartsbudsjett gir deg oversikt over hvor mye penger du trenger, og om du bør søke på støtte.

Hvis behovet ditt er så stor at du trenger støtte kan du ta opp lån i bank, men banker vil som regel kreve en viss egenandel, og sikkerhet, for eksempel pant i eiendom.

Du kan også få finansiell støtte gjennom støtteordninger. Se aktuelle støtteordninger for din bransje eller ditt formål.

Trenger jeg tillatelse eller bevilling?

I noen bransjer er det krav om tillatelse, bevilling og lignende for å kunne drive virksomhet. Du må ha tillatelse fra kommunen, uansett virksomhet, hvis du skal bygge lokaler eller foreta bruksendring av eksisterende lokaler.

Hvis du skal drive med renholdsarbeid må renholdsbedriften være godkjent av Arbeidstilsynet, og har du ansatte må de bære HMS-kort på arbeidsplassene. HMS-kravet gjelder også for bygg og anleggsarbeidere. Les mer om HMS-kort.

Driver du med vare- eller persontransport må du ha tillatelse fra Statens vegvesen. For persontransport kan du få tillatelse fra fylkeskommunen. Du må søke kommunen om skjenkebevilling og serveringsbevilling hvis du skal drive serveringssted.

Når du har gått igjennom det som er nødvendig i forkant av registreringen, er det neste spørsmålet hvordan etablere enkeltmannsforetak?

Hvordan registrerer jeg enkeltmannsforetak?

Mann som kjører traktor
Hva trenger jeg for å starte enkeltpersonforetak?

For å registrere enkeltpersonforetak må du ha følgende informasjon klar:

  • Et bedriftsnavn som inneholder etternavnet ditt.
  • En beskrivelse av hvilke tjenester eller varer du skal tilby. Det er greit å være så nøyaktig som mulig.
  • Norsk personnummer eller d-nummer.
  • Adressen du skal registrere bedriften på.
  • Det er ingen krav til vedlegg, med mindre du er under 18 år.
Hva kan jeg kalle enkeltpersonforetaket mitt?

Har du et bra navn på foretaket er det enklere å bli lagt merke til. Men det er noen krav til hva du har lov å kalle et enkeltpersonforetak:

  • Etternavnet ditt må være med.
  • Du kan ikke ha med en annen persons navn, men du kan ha med hele navnet ditt hvis du ønsker det.
  • Det må inneholde minst tre bokstaver.
  • Det kan ikke være navn på land, fylke eller kommune.
  • Du kan ikke fritt bruke begreper som bank, apotek, advokat og lignende.
  • Det kan ikke være egnet til å villede eller vekke forargelse.

Les mer om navnereglene for enkeltpersonforetak.

Når du har funnet et navn bør du sjekke på navnesøk at navnet er ledig. Du kan registrere et firma med akkurat samme navn som noen andre så lenge de ikke har registrert firmaet i Foretaksregisteret.

Men det kan være dumt med et navn som er mye brukt da det kan føre til forvirring hos kundene dine, og du kan få problemer med å skaffe deg det mest relevante domenenavnet for bedriften din.

På navnesøk kan du se om det norske domenet er ledig, og om varemerket er beskyttet. Det er også lurt å sjekke at navnet du vil ha fungerer bra på nett og er ledig på sosiale medier.

Du kan bruke et markedsføringsnavn i den daglige driften og når du markedsfører selskapet ditt. Det gjelder logo, skilt, domene, markedsføringsmateriale, sosiale medier m.m. Det trenger ikke å inneholde etternavnet ditt. Men du må inkludere det offisielle foretaksnavnet på alle forretningsdokumenter.

Hvordan registrerer jeg et ENK?

Registrerer du deg via enkeltpersonforetak.no er skjemaet så enkelt som:

  • bedriftsnavn
  • beskrivelse av varer eller tjenester
  • norsk personnummer eller d-nummer
  • adresse
  • kontaktinformasjon

Vi sørger også for kvalitetssjekking av opplysningene dine, og oppretter så firma på dine vegne. Du får e-post fra oss og signerer i Altinn for å fullføre registreringen. Brønnøysundregistrene sender deg et organisasjonsnummer i løpet av noen dager.

Hvis du vil registrere enkeltpersonforetak selv må du fylle ut et lengre skjema og sende inn Samordnet registermelding til Brønnøysundregistrene.

Hvor lang tid tar det å starte ENK?

Har du informasjonen klar tar det ikke mer enn noen minutter å fylle ut registreringsskjemaet på enkeltpersonforetak.no. Deretter fullfører vi registreringen i løpet to virkedager.

Du får en e-post fra oss når registreringen er klar for godkjenning, og du fullfører med elektronisk signering i Altinn.

Brønnøysundregistrene vil så sende deg et organisasjonsnummer, men merk at behandlingstiden kan variere. Sjekk oppdatert behandlingstid hos Brønnøysundregistrene.

Enhetsregisteret og foretaksregisteret

Det finnes både obligatoriske og frivillige registre for enkeltpersonforetak. Når du registrerer et ENK blir det oppført i Enhetsregisteret. Det er en oversikt over alle enheter i Norge.

I Enhetsregisteret får du et nisifret organisasjonsnummer som offentlige etater kan bruke til å hente ut informasjon om foretaket. Informasjonen i Enhetsregisteret er offentlig tilgjengelig utenom personnummer/d-nummer.

Registrering i Enhetsregisteret gir ikke beskyttelse av foretaksnavnet ditt. Det vil si at andre foretak kan hete akkurat det samme som ditt, uten at de behøver din tillatelse. Vil du ha enerett på navnet må du registrere foretaket i Foretaksregisteret, men dette er gebyrbelagt.

Foretaksregisteret er en oversikt over alle foretak i Norge, og inneholder økonomisk og rettslig informasjon. Mye av informasjonen er offentlig tilgjengelig.

Som enkeltpersonforetak-innehaver har du ikke registreringsplikt i Foretaksregisteret med mindre du:

  • driver panthavervirksomhet
  • driver med betalingstjenester
  • driver med kjøp og salg av varer
  • har flere enn fem ansatte som jobber mer enn 20 timer per uke

Du kan registrere ENK i Foretaksregisteret selv om du ikke har registreringsplikt. Da får du en firmaattest som legitimasjon overfor banker, investorer m.m, og foretaksnavnet ditt blir vernet slik at ingen andre kan bruke samme navn uten samtykke fra deg.

Hvis du vil bruke et foretaksnavn som allerede er registrert i Foretaksregisteret må du ha skriftlig tillatelse fra den bedriften.

Les mer om Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Hva koster det å starte ENK?

Det er i gratis å registrere firma i Enhetsregisteret, og vi kan gjøre jobben for deg. Da sparer du tid ved å kun fylle ut et enkelt skjema. Vi kvalitetssjekker informasjonen og omdanner dette til Samordnet registermelding for deg. Registrer enkeltpersonforetaket ditt gratis via enkeltpersonforetak.no.

Skal du drive med visse typer virksomhet, ha mer enn 5 ansatte eller vil verne foretaksnavnet ditt må du også registrere foretaket i Foretaksregisteret, som er gebyrbelagt. Se priser for registrering i Foretaksregisteret.

Jeg er utenlandsk statsborger

Du kan opprette ENK også som utenlandsk statsborger. Da må du må ha gyldig oppholdstillatelse (hvis du ikke er statsborger i et EU/EØS land), et d-nummer og en norsk forretningsadresse. Du trenger ikke å bo i Norge så lenge du møter disse kravene.

Les mer om oppholdstillatelse på udi.no.

Når du har startet bedriften din er det mange ting du må ta hensyn til. Vi forklarer hva som er viktig.

Hvordan driver jeg enkeltmannsforetak?

Yoga instruktør som underviser en gruppe
Hvilke rapporteringsplikter har jeg?

Du må melde forventet overskudd på Skatteetaten sine sider, slik at de kan beregne hvor mye du skal betale i forskuddsskatt.

Som privatperson må du levere skattemelding en gang i året. Siden du og enkeltpersonforetaket er samme skattesubjekt inkluderer du informasjon om foretaket i skattemeldingen din. Du må som regel levere Næringsrapport skatt eller Næringsoppgave 1 eller 2 sammen med skattemeldingen.

Du må registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret hvis du har inntekt på mer enn 50 000 kroner i løpet av tolv måneder. Da må du også sende inn MVA-melding seks ganger i året. Har du inntekt under en million kroner holder det å sende denne inn en gang i året, men da må du søke om det ved å sende Samordnet registermelding.

Du er pliktig til å sende inn årsregnskap hvis du har eiendeler verdt mer enn 20 millioner kroner i løpet av året, eller antall ansatte utgjør mer enn 20 årsverk.

Har du ansatte må du sende inn a-melding hver måned, med informasjon om lønn, arbeidsgiveravgift og skattetrekk for alle ansatte.

Du kan bruke organisasjonsnummeret ditt til å se hvilke rapporteringsplikter du har. Du kan finne alle skjema på Brønnøysundregistrene sine sider.

Føre regnskap

Regnskapet brukes som kilde når du skal levere skattemelding, næringsoppgave og MVA-melding.

  • Har du inntekt under 50 000 kroner har du ikke bokføringsplikt, men du må dokumentere inntekter og utgifter og ta vare på dokumentasjonen.
  • Alle foretak med inntekt over 50 000 har bokføringsplikt. Det vil si at de er pliktige til å føre regnskap etter bokføringsloven, dokumentere inntekter og utgifter med bilag (kvitteringer) og føre disse i et regnskapssystem.
  • Har du eiendeler verdt mer enn 20 millioner kroner eller ansatte som utgjør mer enn 20 årsverk, har du også regnskapsplikt. Det betyr at du må utarbeide og levere årsregnskap til Brønnøysundregistrene.
  • Må du levere årsregnskap og i tillegg har over fem millioner i driftsinntekter må du ha revisor, men dette angår svært få enkeltpersonforetak.

Du kan få fradrag for utgifter knyttet til driften, men du må ha bilag som dokumenterer disse.

Alle bilagene må inneholde:

  • hvem som er kjøper og selger
  • ordet MVA og Foretaksregisteret sammen med de partene som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og/eller Foretaksregisteret
  • hva som er kjøpt og omfanget
  • bilagsnummer, enten maskinelt eller forhåndstrykt
  • når og hvor varen eller tjenesten ble levert
  • kostnaden på varen og tjenesten og forfallsdato
  • merverdiavgift, både sats og beløp, hvis du eller den du handler med er MVA-registrert
  • datoen fakturaen ble utstedt

Det som regnes som primærdokumentasjon, altså det som synliggjør transaksjonene dine, må oppbevares i fem år. Alt som regnes som sekundærdokumentasjon (kundeavtaler, salgsavtale m.m.) må oppbevares i minst tre og et halvt år. Jobber du innen bygg- og anleggsbransjen eller bank må du oppbevare dokumentasjon i ti år.

Du kan oppbevare bilagene i papirform eller i elektronisk format, det viktigste er at de er komplette og leselige. Bruker du elektronisk format må du ha en sikkerhetskopi. Fysiske dokumenter skal være sikret for tyveri, brann og vannskader.

Du bør se etter et godt regnskapsprogram om du planlegger å føre regnskapet ditt selv. Hvis du ikke har erfaring, tid eller interesse kan du sette bort arbeidet. Det fører med seg en ekstra kostnad, men er nok billigere enn tiden du bruker på å sette deg inn i regnskapsføring, samt eventuelle feil du gjør.

Du kan miste retten til skattefradrag med ukomplette bilag og feilføringer. Lovbrudd i forbindelse med rapportering kan føre til bøter, og i verste fall fengselsstraff.

Les mer om regnskapsføring i enkeltpersonforetak.

Personlig økonomi og bedriftsøkonomi

Det er lurt å sette opp en egen bankkonto for enkeltpersonforetaket ditt slik at du skiller mellom økonomien til bedriften din og økonomien din. Kontoen trenger ikke å opprettes med en bedriftsavtale.

Du trenger ikke utføre bankavstemming hver måned, men det er likevel en god vane fordi du da ser om du har ført alle inntekter og utgifter i regnskapet og at ingen kvitteringer mangler.

Skatt og skattemelding

Som innehaver av et enkeltpersonforetak skal du skatte på alt overskudd, uansett om du ikke tar ut alt til personlig bruk. Du kan finne skattesatser for 2018 på regjeringen.no. Underskudd er fradragsberettiget på lik linje med annet underskudd.

Du betaler forskuddsskatt fire ganger i året. Beløpet blir regnet ut fra hva du melder som forventet overskudd til Skatteetaten det første året. Deretter beregnes skatten på forrige år. Forskuddsskatten forfaller 15 mars, mai, september og november. Betaler du for sent vil fristen forfalle for hele året.

Les mer om hvordan forskuddsskatt fungerer.

Ved enden av skatteåret beregnes den egentlig skatten din utifra hva du har tjent, og da får du enten tilbake du har betalt for mye, eller må betale restskatt. Trinnskatt og trygdeavgift blir beregnet ut fra personinntekten din, som kombinerer næringsinntekt og eventuell lønn, i tillegg inntekter fra pensjon, føderåd og livrente.

Har du lønnsinntekt i tillegg til næringsinntekt må du ha et skattekort også slik at arbeidsgiveren din kan trekke skatt automatisk fra lønnsinntekten din. Da vil trygdeavgiftene blir beregnet basert på en personinntekt for lønn og en personinntekt for næring, siden trygdesatsen er høyere for næringsinntekt. Les mer om å drive enkeltpersonforetak ved siden av fast jobb.

Som næringsdrivende får du ikke minstefradrag som en vanlig lønnsmottaker, men du får skattefradrag på alle kostnader forbundet med driften din. Det er fordi disse kostnadene hjelper deg med å produsere skattepliktig inntekt.

Eksempler på fradrag er kjøregodtgjørelse, EK-tjenester (mobil og internett), diett og reise, bevertning av kunder og leverandører, forsikring m.m. Har du hjemmekontor kan du få skattefradrag på lik linje med leie av kontorlokaler. Les mer om hvordan du beregner skattefradrag for hjemmekontor.

Ulikt fra aksjeselskap kan du ikke bruke statens satser for diett og losji når du reiser, men må spare på alle kvitteringene for å få fradrag på faktiske kostnader. Og du får ikke skattefradrag på velferdstiltak med mindre du har ansatte, det inkluderer julebord, trening og sport, feriehytter og helgeopphold.

Som innehaver av et enkeltpersonforetak vil du kun levere én skattemelding, og overskudd og underskudd fra enkeltpersonforetaket føres sammen med andre inntekter på skattemeldingen din.

I tillegg må du levere ekstra dokumentasjon basert på omsetning:

  • Omsetter du for mindre enn 50 000 kroner i året skal du kun levere Skattemelding for næringsdrivende (RF-1030).
  • Omsetter du for mer enn 50 000 kroner, men har forenklede forhold kan du levere Næringsrapport skatt. Se om dette gjelder deg.
  • Omsetter du for mer enn 50 000 kroner må du levere Næringsoppgave 1 (RF-1175) sammen med skattemeldingen. Da må du også fylle ut Personinntekt fra enkeltpersonforetak (RF-1224).
  • Har du årsregnskapsplikt (eiendeler verdt mer enn tjue millioner kroner eller ansatte som utgjør minst tjue årsverk) må du levere Næringsoppgave 2 (RF-1167) istedenfor Næringsoppgave 1.

Har du spørsmål om skatt kan du se Skatteetatens Skatte-ABC eller «Starthjelp for næringsdrivende».

Du kan beregne skatt med Skatteetatens skattekalkulator.

Utleie av fast eiendom

Driver enkeltpersonforetaket ditt med utleie, og du leier ut hele eller en større del av boligen din må du skatte på all inntekt over 20 000 kroner per år. Du får skattefradrag for alle driftsutgiftene knyttet til den delen du leier ut.

Bruker du minst 50 prosent av boligen selv vil du kunne leie den ut skattefritt, men du får da ikke fradrag for driftskostnader. Les mer om skatteplikt når du leier ut fast eiendom.

Sende tilbud til kunder

Det er viktig å sende tilbud til mange potensielle kunder for å skaffe en stor kundebase. Skaper du en god tone med kundene og avklarer hva de er ute etter på forhånd er det større sjanse for at de aksepterer tilbudet.

Tilbudene bør være tilpasset til konkurrentene dine, men husk at lav pris ikke alltid er det viktigste. God kundeservice, for eksempel, kan gi kunden en god helhetlig opplevelse.

Du kan sende proffe tilbud med Conta Salg. Når du redigerer dem ser de ut slik som kundene vil se dem.

Les mer om å sende gode tilbud.

Sende faktura til kunder

Når du skal sende faktura til kundene dine er det visse regler for hva fakturaen må inneholde. Du kan finne fakturamal for Word eller Excel, men disse vil ikke alltid følge reglene for fakturaer.

Du er lovpålagt å inkludere:

  • dato
  • fakturanummer, enten maskinelt eller forhåndstrykt, men dette må ikke kunne endres i ettertid
  • navnet og organisasjonsnummeret til bedriften, inkludert ordet «MVA» hvis bedriften er registrert i Merverdiavgiftsregisteret
  • kundens navn, adresse eller organisasjonsnummer, i tillegg til ordet «Foretaksregisteret» hvis kunden er et AS, ASA eller NUF registrert i Foretaksregisteret
  • beskrivelse av varen eller tjenesten du har levert
  • omfanget av varen eller tjenesten
  • stedet og tiden varen ble levert på
  • hva kunden skylder deg
  • datoen betalingsfristen forfaller
  • MVA og MVA-sats
    • summering av ulike MVA-satser hver for seg hvis det er aktuelt

Du kan sende regning gratis med fakturaprogrammet Conta Faktura. Der kan du lage faktura som ser ut akkurat slik som den gjør når kunden mottar den.

Husk å fakturere med en gang oppdraget er fullført, eller spør om delbetalinger eller forskuddsbetaling hvis du utfører et stort oppdrag. Får du inn penger raskt fra kundene dine har du midler til å betale regninger og investere i nye oppdrag.

Det er noen andre viktige steg du kan ta for å sørge for raskere betaling fra kundene dine:

  • Kredittsjekk nye kunder (pass på å få samtykke fra privatpersoner).
  • Sett kort forfallsdato på fakturaene dine, denne kan fint være 10 eller 14 dager istedenfor 30.
  • Send faktura på e-post eller som EHF-faktura (elektronisk handelsformat) slik at kunden kan starte betalingsprosessen med en gang.
  • Hold kontakt med kundene dine, sørg for at du har oppdatert kontaktinformasjon, og vurder å foreslå nedbetalingsplaner hvis betalingen lar vente på seg.
  • Send inkassovarsel minst 14 dager før du kan starte en inkassosak. Mottar du ikke betaling fra kunden din kan det være verdt å droppe purringen og heller sende inkassovarsel.

Du kan sende purring/inkassovarsel så fort betalingsfristen går ut, men du kan ikke legge på purregebyr og renter før 14 dager etter fristen.

Contando kan hjelpe deg å få inn penger fra inkasso slik at du har mer tid til å fokusere på driften.

Les mer om faktura, purring og inkasso.

Når må jeg registrere meg i merverdiavgiftsregisteret?

Merverdiavgift (MVA) er en avgift du krever inn fra kundene dine og som skal videreføres til staten. Du må legge til MVA på de fleste varer og tjenester du selger.

Hvis du har omsetning under 50 000 kroner trenger du ikke registrere deg i merverdiavgiftsregisteret. Så snart du passerer 50 000 kroner i omsetning i løpet av tolv måneder må du registrere deg. Det er også noen tilfeller der du kan forhåndsregistrere deg:

  1. Hvis du kommer til å omsette for 50 000 kroner eller mer de første tre ukene av driften.
  2. Hvis du har kjøpt varer eller tjenester for 250 000 kroner eller mer, og du senere må beregne og betale moms i tilknytning til disse.

Når du registrerer deg kan du få tilbake MVA du har betalt på innkjøp til bedriften opp til tre år tilbake i tid. Det gjelder den inngående momsen, altså momsen bedriften din har betalt til leverandører når det har kjøpt varer eller tjenester.

Legg ved en tilleggsoppgave som dokumenterer disse kjøpene når du sender Samordnet registermelding.

Når du er registrert må du sende inn MVA-melding (også kalt omsetningsoppgave) til staten enten annenhver måned eller en gang i året. Den viser hva du har krevd inn og hva du har betalt i MVA. Basert på tallene i meldingen vil du enten få moms igjen av staten eller måtte betale mer moms.

For å kunne søke om å levere MVA-melding kun én gang i året må du:

  • ha mindre omsetning enn en million kroner i løpet av tolv måneder
  • ha vært registrert i MVA-registeret i minst ett år
  • ha levert MVA-meldingen korrekt utfylt og innen fristen i minst ett år

Etterfakturering av MVA er nødvendig fordi du ikke kan registrere deg før du har passert 50 000 kroner, og du må ettersende moms på den fakturaen som gjør at du overgår terskelen. Det bør du informere kunden om når du sender fakturaen.

Når du er registrert i merverdiavgiftsregisteret krediterer du fakturaen og lager en ny faktura med MVA. Da sender du både kreditnotaen og den nye fakturaen til kunden.

Faller du under 50 000 kroner i omsetning i to kalenderår på rad kan du velge å melde deg ut av Merverdiavgiftsregisteret. Da vil du ikke måtte sende inn MVA-melding til staten og kreve MVA av kundene dine som du viderefører, men du kan heller ikke få igjen på MVA du betaler til leverandørene dine.

Noen varer og tjenester er unntatt eller fritatt MVA.

Les mer om merverdiavgift for enkeltpersonforetak.

Import og eksport

De aller fleste varer kan du fint importere og eksportere uten spesielle tillatelser. I noen tilfeller må du registrere deg, og det kan også stilles krav til produktet. Skal du eksportere til land utenfor EU, må du melde dette til Tolletaten. Da kan det være særegne regler for eksport, import og varer.

Les mer om å importere varer eller eksportere varer.

Barteravtaler

Har du ikke midler til å gjøre investeringer kan du prøve å få gjort en barteravtale (byttehandel) med en annen bedrift, men Skatteetaten krever at dette dokumenteres.

Hvis en designer forbedrer nettsiden til en avis i bytte mot annonseringsplass regnes dette som en barteravtale. Begge må ta samme pris for varene eller tjenestene som ved vanlig salg. Skatteetaten vurderer byttehandelen som to salg, de må derfor faktureres og bokføres på vanlig måte.

På den måten får bedriftene også beregnet merverdiavgift til staten, så lenge varen eller tjenesten ikke er fritatt eller unntatt.

Forhåndsuttalelser fra Skatteetaten

Er du usikker på hvordan Skatteetaten vil tolke skatt eller merverdiavgift i spesifikke tilfeller kan du søke om veiledende eller bindende forhåndsuttalelser.

Veiledende forhåndsuttalelse er gratis, men vil ikke påvirke hvordan Skatteetaten ender opp med å vurdere tilfellet ditt. Den kan derimot gi deg en ide om hvordan det vil bli tolket.

Vil du være mer sikker kan du søke om en bindende forhåndsuttalelse på det lokale skattekontoret ditt. Denne kan legges til grunn når skatt og merverdiavgift beregnes. Du kan også velge å ikke forholde deg til den.

Bindende forhåndsuttalelser gjelder fem år frem i tid. Det tar som regel under en måned å få svar, men kompliserte spørsmål kan ta opp til tre måneder. For enkeltpersonforetak koster det to ganger rettsgebyret, det vil si 2 260 kroner (i 2018).

Du kan også se gjennom Skatteetatens arkiv av bindende forhåndsuttalelser. Her legger de ut forhåndsuttalelser som er av allmenn interesse, men identifiserende informasjon er fjernet.

Lønn og ansatte

Som ENK-innehaver er det ikke sikkert du har tenkt å ansette noen. Ektefellen din kan jobbe i enkeltpersonforetaket uten å regnes som ansatt, og kan da ta ut en del av overskuddet til personlig bruk.

Skal du ansette noen må du følge regler for lønn og ansatte. Du har visse plikter som arbeidsgiver:

  • Du må betale ut lønn, trekke skatt, sette av feriepenger og betale arbeidsgiveravgift.
  • Du må sende inn a-melding hver måned, som gir en oversikt over lønn, arbeidsgiveravgift og skattetrekk i forbindelse med alle ansatte.
  • Du må ha skriftlig arbeidsavtale med alle ansatte.
  • Du må tegne yrkesskadeforsikring for alle ansatte.
  • Du må som regel også tegne en tjenestepensjonsordning.
  • Du må betale sykepenger de første 16 dagene av arbeidsforholdet.
  • Du må sørge for et sikkert arbeidsmiljø, og følge arbeidsmiljøloven.
  • Du må passe på at arbeidstakere tar ut nok ferie, og forholde deg til reglene om overtid.
  • Arbeidstakere har rett på lønnet eller ulønnet permisjon i forbindelse med fødsel, utdanning m.m.

Les mer om plikter du har som arbeidsgiver.

Sosiale goder

Som innehaver av et enkeltpersonforetak regnes du ikke som ansatt. Det vil si at du ikke har samme krav på sosiale goder som en arbeidstaker.

Blir du sykmeldt som selvstendig næringsdrivende har du rett på sykepenger fra dag 17. Denne er på 75%. De første 16 dagene må du dekke selv. Du kan ikke få feriepenger beregnet på sykepengene dine.

Siden det er arbeidsgiver som betaler omsorgspenger til sine ansatte vil du ikke som ENK-innehaver få omsorgspenger. Foreldrepenger vil bli beregnet på gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten du har hatt i de tre siste årene.

Som selvstendig næringsdrivende har du heller ikke rett på dagpenger. Men du kan søke om å beholde dagpenger du får i forbindelse med tapt stilling mens du etablerer enkeltpersonforetaket ditt.

Du får vanlig alderspensjon fra Folketrygden. Du kan regne ut den omtrentlige summen på NAV sin pensjonskalkulator. I tillegg kan du sette opp innskuddspensjon, hvor du kan sette av inntil 6 prosent av næringsinntekt mellom 1 og 12G. Se grunnbeløpet på NAV.no.

Det kan være lurt å tegne forsikringer for å få bedre avtaler.

Signatur og prokura

Som innehaver av et enkeltpersonforetak har du ene og alene signaturrett. Du har fullmakt til å avgjørelser for bedriften, inkludert salg og heftelse av eiendom. Du kan ikke gi signaturrett til noen andre.

Prokura gir begrenset fullmakt over selskapet ditt. Prokura kan gis til flere person, enten enkeltvis eller samlet, ved å sende inn Samordnet registermelding. De vil da bli oppgitt som prokurist i Enhetsregisteret. De kan ikke overføre retten til noen andre.

Prokurister kan ta avgjørelser og signere for bedriften, men ikke når det gjelder fast eiendom, for eksempel pantsettelse eller registrering av borettslag.

Goodwill

Goodwill er en ikke-målbar verdi, som følge av godt navn og rykte, lojal kundekrets m.m. Er bedriften din gjenkjennelig blant kunder har den stor goodwill. Goodwill kalles også for en merverdi, siden den faktiske verdien ikke kan beregnes.

Du kan øke goodwill ved å øke kundebasen din, engasjere deg i veldedige eller miljøbevisste saker, inngå partnerskap med bedrifter som har stor merverdi eller kjøre markedsføringskampanjer. Det er viktig å tenke på goodwill i den daglige driften fordi det hjelper deg å vokse og tjene mer.

Har andre brukt foretaksnavnet?

Hvis du har registrert bedriften din i Foretaksregisteret skal ingen andre kunne bruke det samme foretaksnavnet. Har du i tillegg registrert varemerket ditt kan de heller ikke bruke likt grafisk uttrykk som bedriften din.

Hvis du mener noen har kopiert navnet eller varemerket ditt kan du klage til Patentstyret. Det er gebyrbelagt.

Har noen registrert et domenenavn som er likt som navnet eller varemerket ditt, eller kan forveksles med det kan du klage til Domeneklagenemnda. Det er gebyrbelagt, men du får pengene igjen hvis klagen godkjennes.

Registrere flere enkeltpersonforetak

Du kan registrere flere enkeltpersonforetak på navnet ditt. Foretakene må drives uavhengig av hverandre, og enten drive forskjellige typer næring eller operere på forskjellige geografiske lokasjoner.

For å regnes som uavhengige virksomheter vurderes hvor mye tid og innsats du bruker på hvert foretak, omsetningen til foretakene, hvilke tjenester/varer de produserer og omfanget av disse.

Registrer en eller flere bedrifter på enkeltpersonforetak.no.

Har du allerede opprettet et ENK, kan du også vurdere å drive all virksomheten din under samme foretak. Da må du endre beskrivelsen av bedriftens arbeid slik at den dekker alt arbeidet du utfører.

Du kan også endre foretaksnavnet ditt hvis du ønsker det, slik at det beskriver alle varer eller tjenester du leverer.

Registrere endringer og melde flytting

Når du skal registrere endringer for enkeltpersonforetaket ditt må du sende inn Samordnet registermelding til Brønnøysundregistrene. Noen endringer koster penger, mens andre er gratis.

Du kan registrere disse endringene:

  • Har du flyttet? Da må du registrere ny forretningsadresse, som er besøksadressen til foretaket ditt.
  • Postadresse. Denne kan være en annen adresse enn kontorlokalene dine
  • Navn, men husk at du må følge regler for navn på enkeltpersonforetak. Er foretaket kun registrert i Enhetsregisteret er det gratis å endre navn. Er det også registrert i Foretaksregisteret vil det koste penger. Unntaket er hvis du endrer navn fordi du har giftet deg.
  • Formålet til bedriften din. Du vil få tildelt en ny næringskode om du endrer bransje.
  • Kontaktinformasjon.
Endre eier på et enkeltpersonforetak

Siden virksomheten er knyttet til deg som enkeltperson kan du ikke overføre den til en annen eier. Organisasjonsnummeret vil alltid følge deg. Du kan derimot overføre arbeidet til en annen innehaver.

Da må du slette det opprinnelige foretaket, og melde inn at en ny innehaver vil overta virksomheten din. Overtakeren må registrere sitt foretak som beskrevet over, men må også melde om at de overtar noen annens virksomhet. De vil få et nytt organisasjonsnummer

Unntaket for overføring er ved dødsfall, hvor en eventuell ektefelle kan overta som innehaver. De må da registrere navnet sitt i Enhetsregisteret, men enkeltpersonforetaket vil beholde samme organisasjonsnummer.

Avslutte ENK

Skal du avslutte enkeltpersonforetaket ditt må du sende inn Samordnet registermelding til Brønnøysundregistrene. Du trenger ikke å legge ved noen vedlegg, og slettingen er gratis.

Hvis innehaveren av et enkeltpersonforetak dør og foretaket er registrert i Foretaksregisteret, må den som representer eiendelene melde om sletting, og legge ved skifte- eller uskifteattest.

Er foretaket kun registrert i Enhetsregisteret kan pårørende melde om sletting. Det er ingen krav til vedlegg.

Konkurs i ENK

Når du går konkurs i et enkeltpersonforetak regnes du også som personlig konkurs, siden din økonomi og bedriftens økonomi er knyttet sammen.

For å gå konkurs må bedriften regnes som insolvent. Det vil si at du ikke kan betale det du skylder, heller ikke ved å selge unna eiendelene til bedriften. Da må du eller en kreditor begjære deg konkurs til tingretten. Du vil miste alle eiendelen til bedriften, inkludert formue, eiendom, transportmidler, utstyr, utestående fordringer m.m.

Du kan få beholde eiendeler du og eventuelt familien din har behov for, og kan fortsette å arbeide eller lete etter nytt arbeid. Har du annen lønn kan du som regel beholde den delen som du og eventuell familie har behov for, men tingretten kan kreve denne også. Du kan ikke forlate landet uten tillatelse fra tingretten.

Gjelden din vil ikke bli slettet etter konkursbehandling; du står personlig ansvarlig framover for gjelden som ikke blir dekket. Du kan søke om gjeldsordning, altså en tilbakebetalingsplan, hvis du har problemer med å betale.

Les mer om konkurs i enkeltpersonforetak.

*****

Fiskebåt på havet

Vi håper denne infoen kan hjelpe deg i gang med firmaet ditt!

Vi legger jevnlig ut nye artikler som dekker alt fra skatt og regnskap til fordelene med ENK.

Lykke til!