Prøv Regnskap fra Conta gratis i 30 dager

Slik fungerer merverdiavgift (MVA) i enkeltpersonforetak

Som de aller fleste firma i Norge, må du som driver enkeltpersonforetak med en viss inntekt legge til MVA på fakturaene du sender ut.

Som de aller fleste firma i Norge, må du som driver enkeltpersonforetak med en viss inntekt legge til MVA på fakturaene du sender ut.

Først av alt – hva er MVA? 

Merverdiavgift (tidligere kalt moms) er en avgift som staten skal ha når firmaer selger varer og tjenester. Alt om merverdiavgift finner du i merverdiavgiftsloven, men her gir vi deg en enkel gjennomgang av det viktigste du bør vite.

LES OGSÅ: Slik kommer du i gang med et enkeltpersonforetak

Slik fungerer MVA

Hvor mye MVA som skal kreves inn for et salg, avhenger av hva som selges. Heldigvis finnes det bare tre MVA-satser i Norge:

  • 25 prosent for de aller fleste varer eller tjenester
  • 15 prosent for mat og drikke
  • 12 prosent for persontransport, kinobilletter og utleie av rom
  • (Ja, også 11,11 prosent for salg av fisk og sjømat til godkjente fiskesalgslag. Men den gjelder kun i akkurat dette tilfellet.)

La oss si at Snekker Arildsen kjøper inn materialer fra Snekkerverkstedet AS. Han får en faktura på 4 000 kroner, eks. MVA. I tillegg må han betale 25 prosent merverdiavgift (den mest vanlige MVA-satsen) på kjøpet. Det vil si at han betaler 1 000 kroner i merverdiavgift.

Når Snekker Arildsen så selger gyngestolen han har bygd for 10 000 kroner, legger han til 25 prosent MVA. Det vil si at han får inn 2 500 kroner i MVA. 

Han sender inn informasjon til myndighetene om hvor mye merverdiavgift han har krevd inn og betalt, det kalles MVA-meldingen. Slik leverer du meldingen.

Siden Arildsen har betalt 1 000 kroner i merverdiavgift og krevd inn 2 500 kroner, har han 1 500 kroner til overs, som han må betale videre til staten. 

Først må du registrere deg i MVA-registeret

Du må betale merverdiavgift på det aller meste firmaet kjøper fra den dagen firmaet starter. For å kunne kreve inn MVA må du først registrere firmaet ditt i Merverdiavgiftsregisteret. Det kan du gjøre så snart du fakturerer for mer enn 50 000 kroner i løpet av tolv måneder (så lenge du selger noe som loven sier det skal legges til MVA på).

NB! Skatteetaten kan være veldig pirkete på kroner og øre, så for å spare tid og bry bør du vente til du faktisk har passert grensen. Ikke en gang 49 999,50 kroner vil bli godkjent.

Hvis du i løpet av de siste månedene har hatt en omsetning på 43 000 kroner og så sender en kunde en faktura på 8 000 kroner, skal du beregne merverdiavgift på hele fakturaen, ikke bare på den delen som overstiger 50 000 kroners-grensen.

Når du ser at du kommer til å sende en faktura som bikker grensen, bør du sende fakturaen som vanlig (uten MVA), men informere kunden om at du skal registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret og deretter kommer til å sende en ny faktura.

Du registrerer deg ved å sende inn Samordnet registermelding til Brønnøysundregistrene. Når registreringen er fullført (det tar mellom 2-8 uker) lager du en ny faktura med MVA og en kreditnota som annullerer den første fakturaen du ga til kunden.

Både den nye fakturaen og kreditnotaen skal ha samme dato som den originale fakturaen.

Når du er registrert må du sørge for å alltid inkludere «MVA» etter organisasjonsnummeret ditt, og beregne moms på alle fakturaer sender ut.

Når du er registrert kan du kreve tilbake MVA

Har du betalt MVA på utstyr du kjøpte før du registrerte deg i Merverdiavgiftsregisteret? Enten det gjelder en plakat du brukte for å markedsføre bedriften din, en utstillingshylle for butikken din eller kontorutstyr så kan du kreve å få merverdiavgiften tilbake.

Du kan i utgangspunktet søke om å få tilbake MVA helt tilbake til den datoen enkeltpersonforetaket ble registrert, men ikke lenger enn tre år tilbake i tid.

Det forutsetter at du ikke har videresolgt utstyret før du registrerer deg i MVA-registeret.

For å få tilbake MVA må du sende myndighetene en tilleggsoppgave første gang du sender inn en MVA-melding.

Forhåndsregistrering er også mulig

Du kan faktisk søke om å bli forhåndsregistrert i Merverdiavgiftsregisteret hvis du kommer til å omsette for mer enn 50 000 kroner senest tre uker etter at du starter opp.

Du kan også forhåndsregistrere deg hvis du har kjøpt utstyr eller tjenester for minst 250 000 kroner som du skal bruke til å produsere varer eller tjenester som skal selges med MVA.

Unntaket er hvis du tror du uansett vil nå grensen innen fire måneder. Da kan du ikke forhåndsregistrere deg, men må vente til du faktisk når den. 

Fordelen med å bli forhåndsregistrert er at når du sender inn den første MVA-meldingen kan du få tilbake merverdiavgiften du har betalt på varer eller tjenester i oppstarten. Hvis du registrerer deg senere, rapporteres betalt MVA senere til myndighetene og du får også pengene senere.

Mange har som regel litt høyere kostnader enn inntekter i oppstarten, og å få merverdiavgiften kjapt tilbakebetalt er bra for likviditeten til bedriften din.

Sende inn MVA-melding

Når du er registrert i Merverdiavgiftsregisteret må du sende inn MVA-melding til myndighetene.

Der sammenligner du merverdiavgiften du har betalt til leverandørene dine (kalt inngående MVA siden du får igjen fra staten) med merverdiavgiften du har fått fra kundene dine (kalt utgående MVA siden du skal betale til staten) for å se om du skylder eller er skyldig et beløp.

Moms du har krevd inn – moms du har betalt = Penger du skal betale til eller få tilbake fra staten. 

Så lenge firmaet ditt går med overskudd vil du ha merverdiavgift som du skal betale videre til staten.

Som regel skal MVA-meldingen sendes inn seks ganger i året. Fristen for å levere meldingen, og eventuelt betale moms, er:

  • 10.april
  • 10. juni
  • 31. august
  • 10. oktober
  • 10. desember
  • 10. februar

MVA-meldingen for april dekker kjøp og salg i januar og februar, juni dekker mars og april, og så videre.

Du kan også søke om å levere melding kun én gang i året. Da må du ha:

  • mindre enn én million kroner i omsetning i løpet av tolv måneder
  • vært registrert i MVA-registeret i minst ett år
  • levert MVA-meldingen korrekt utfylt og innen fristen i minst ett år

Fristen for å søke er 1. februar. Hvis du får søknaden godkjent så leverer du MVA-melding som dekker hele 2020 innen 10. mars 2021.

Hvis du driver med jordbruk, skogbruk eller fiske kan du sende inn oppgave én gang i året, uansett hva du har i omsetning. Da er fristen 10. april 2021.

Du risikerer å få bot og forsinkelsesrente hvis du leverer for sent. Da kan myndighetene også fritt fastsette hvor mye utgående og inngående merverdiavgift bedriften din har. For å sikre at du får pengene du har krav på, må du altså passe på å sende inn meldingen innen hver frist. 

Se alle frister for enkeltpersonforetak.

Du må sende inn melding selv om du ikke har hatt omsetning i perioden det gjelder (da med «null» i feltene).

Omsetter du for mindre enn 50 000 i løpet av tolv måneder kan du melde deg ut av Merverdiavgiftsregisteret. Da må du ikke kreve MVA fra kundene dine, men du har heller ikke rett på fradrag for inngående MVA.

Unntatt eller fritatt merverdiavgift?

Det finnes to tilfeller hvor du skal fakturere med 0 prosent MVA-sats selv om du tjener mer enn 50 000 kroner:

  • Noen varer er fritatt merverdiavgift. Det vil si at du ikke skal legge på noe MVA på salg av slike varer. Det gjelder blant annet bøker, elbiler, varer som skal brukes i oljeindustrien eller varer som sendes til utlandet. Du må likevel registrere deg i MVA-registeret hvis du omsetter for mer enn 50 000 kroner i året, og da kan du få igjen MVA som bedriften betaler når du kjøper varer og tjenester.
  • Noen varer er unntatt merverdiavgift. Det vil si at du ikke skal legge til MVA på disse. Det gjelder for eksempel helsetjenester, undervisning og de aller fleste typer kunst. Du kan heller ikke registrere deg i MVA-registeret hvis du går over 50 000-kroners grensen. Det betyr at du ikke får igjen MVA som du betaler til leverandørene dine.

Det er selvfølgelig mulig å selge en blanding av MVA-pliktige, unntatte og fritatte varer, og da blir regnskapsføringen din mer komplisert. 

Hvis det gjelder deg, anbefaler vi at du får hjelp av en regnskapsfører slik at det ikke blir rot i systemet ditt. 

Moms i regnskapet ditt

For å få igjen merverdiavgift på kjøp må du dokumentere alt du kjøper. Det vil si at når du fører kjøpet i regnskapet må du legge ved kvittering, faktura eller lignende. Slik dokumentasjon kalles gjerne bilag.

Slik får du også fradrag for inngående MVA.

Hvis du mister et bilag mister du også mye penger. Du kan ikke få igjen merverdiavgift på kjøpet og du kan heller ikke få skattefradrag på kostnaden. Du skal nemlig som regel ikke skatte på den delen av omsetningen du bruker på å kjøpe inn varer og tjenester til bedriften din.

Disse skattefradragene har du krav på i ENK.

LES OGSÅ: Hva koster det å miste en kvittering?

LES OGSÅ: Dette må du vite for å starte og drive enkeltpersonforetak.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Vi sender deg jevnlige e-poster med gode tips til å drive egen bedrift.