Det er viktig å holde en så god oversikt som mulig over alle kostnader og inntekter du hadde i en eventuell oppstartsperiode, også før selve bedriften ble formelt opprettet.
I noen tilfeller vil du nemlig ikke kvalifisere eller bli definert som næringsvirksomhet i Skatteetatens øyne, og da er det nødvendig å ta vare på all dokumentasjon til senere slik at når bedriften faktisk kvalifiserer, kan du bl.a. trekke fra utgifter på skatten. Opptil fem år tilbake i tid kan bli talt som oppstartsperiode.
For det første: Driver du næring eller hobby? Selv om du i starten kan bli definert som hobby kan det godt hende Skatteetaten vil definere det som næring på sikt, og nettopp derfor er det bra å ha dokumentasjonen klar.
Slik gjør du
Når det gjelder utgifter: Ta vare på alle kvitteringer du har på kostnader i oppstartsperioden.
Når det gjelder inntekter: Ta vare på fakturaer, kontoutskrifter, innbetalingsbilag og lignende som viser inntekten, samt viser hvorfor dette er inntekt som er relatert til virksomheten.
Skatteetaten krever at du viser til en oversikt over begge disse for å kunne få trukket fra oppstartskostnader på skatten bakover i tid.
Inntil du er definert som næringsdrivende fyller ut du ut «Bilagsoversikt»-skjemaet til Skatteetaten hvert år, så er det gjort. Ta vare på dem til det året du faktisk har startet bedriften. Hvis har fylt ut disse skjemaene fortløpende slipper du et skippertak etter flere år har gått.
Da vil Skatteetaten, hvis du får oppstartsperioden godkjent, gjøre en avregning på hva du eventuelt skal kunne få trukket fra på skatten i forbindelse med oppstart.
Pliktene og ansvarene dine etter du har startet
Merk at når du driver eget firma har du en rekke plikter og ansvar, blant annet er du bokføringspliktig og må føre eget regnskap – selv om du ikke nødvendigvis må levere årsregnskap.
I tillegg må du som regel levere næringsspesfikasjon hvert år, og betale forskuddsskatt.
